| Term | Definition |
|---|
| Aksjonskanalen | Ulike former for markeringer, demonstrasjoner og protester som benyttes for å skape oppmerksomhet om de politiske sakene en kjemper for. Dette kan for eksempel være underskriftskampanjer, demonstrasjoner, politiske streiker o.l. |
| Allmenn stemmerett | Tidligere var stemmeretten ofte knyttet til kjønn, yrker eller inntekt. Når alle innbyggere over en bestemt alder har stemmerett, kaller vi det |
| Bevilgende makt | Retten til å bevilge penger til statens oppgaver, dvs. å gi landet et statsbudsjett. |
| Demokrati | Ordet betyr folkestyre. De viktigste kjennetegnene er at de politiske myndighetene er valgt av folket (folkesuverenitetsprinsippet) og at alle myndige samfunnsmedlemmer har de samme formelle mulighetene til å påvirke den politiske utviklingen (politisk likhet). |
| Departement | En stab av fast ansatte eksperter som skal hjelpe statsrådene å utføre oppgavene sine. Har ansvaret for hver sine saksfelt, for eksempel utdanning, utenriksppolitikk osv. |
| Diktatur | Politisk system hvor makten er samlet hos én person eller hos en gruppe mennesker som ikke har kommet til makten gjennom frie valg |
| Direkte demokrati | Demokratisk styreform hvor folket deltar i de politiske diskusjonene og beslutningene. Folkeavstemninger er en form for dette. |
| Ettpartistat | Politisk system hvor bare ett politisk parti får lov til å drive sin virksomhet. |
| Fagkomiteer | Stortinget er delt inn i slike grupper som hver har ansvaret for å sette seg inn i, og diskutere, saker innenfor et bestemt område, for eksempel samferdsel eller skolepolitikk |
| Flertallsregjering | Regjering som er dannet av et parti (eller en koalisjon av flere partier) som har flertallet bak seg i Stortinget |
| Fellesgode | Et gode eller en tjeneste som er tilgjengelig for alle |
| Folkesuverenitet | Den politiske makten utgår fra folket. |
| Formannskap | velges ut blant medlemmene i kommunestyret og har ansvaret for å forberede saker som kommunestyret skal vedta, samt gjøre vedtak i mindre saker |
| Fylkesrådmann | Den øverste lederen for fylkesadministrasjonen |
| Fylkesting | Den folkevalgte forsamlingen i en fylkeskommune. Tilsvarer i grove trekk Stortinget på statlig nivå |
| Fylkesordfører | Ordfører velges av medlemmene i fylkestinget og leder møtene i fylkesutvalget og fylkestinget |
| Fylkesutvalg | Velges ut blant medlemmene i fylkestinget, og har ansvaret for å forberede saker som fylkestinget skal vedta, samt gjøre vedtak i mindre saker. Tilsvarer formannskapet i kommunene |
| Hjemmesitter | Betegnelse brukt på en som ikke deltar i et politisk valg, på tross av sin stemmerett |
| Ikke-sosialistiske partier | I Norge omfatter denne betegnelsen Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet |
| Interessekonflikt | Konflikt som handler om hvordan materielle eller økonomiske goder skal fordeles mellom samfunnsmedlemmene |
| Indirekte demokrati | Demokratisk styreform der de som skal ta politiske beslutninger er valgt av folket. Kalles ofte også for representativt demokrati |
| Kabinettspørsmål | Når regjeringen forteller Stortinget at den vil gå av dersom den ikke får flertall for et bestemt forslag |
| Koalisjonsregjering | Regjering som er dannet med utgangspunkt i to eller flere partier som er blitt enige om å styre sammen |
| Kommuneadministrasjon | En stab av fast ansatte eksperter som forbereder og iverksetter kommunepolitikernes vedtak. |
| Kommunestyre | Den folkevalgte forsamlingen i en kommune. |
| Kontrollerende makt | Stortinget skal påse at regjeringen holder seg innenfor de rammene og retningslinjene som Stortinget har vedtatt, for eksempel at lovvedtak blir iverksatt slik Stortinget ønsker og at midlene i statbudsjettet brukes slik det er blitt bestemt |
| Kontrollfunksjon | Betegnelse på den rollen som massemediene spiller når det gjelder å kontrollere og informere befolkningen om hva politikerne foretar seg |
| Lagtinget | En av stortingets to avdelinger (den andre heter Odelstinget). En fjerdedel av stortingsrepresentantene sitter i Lagtinget. Det er bare ved behandling av lovsaker at Stortinget deler seg i to avdelinger |
| Lobbyvirksomhet | Ta direkte kontakt med politikere for å påvirke deres beslutninger. |
| Lokalvalg | Valg på representanter til kommunestyrene, bystyrene og fylkestingene, dvs. de lokale folkevalgte forsamlingene. |
| Lovgivende makt | Retten til å vedta lover for et land. I Norge er det Stortinget som har den makten |
| Lovlige aksjonsformer | Politiske aksjoner som ikke bryter loven, for eksempel underskriftskampanjer, støtteaksjoner og lovlige demonstrasjoner |
| Mandatfordeling | Fordelingen av plassene i Stortinget mellom de ulike partiene. |
| Mediekanalen | Massemediene (som aviser, fjernsyn internett o.l.) blir benyttet til å skape oppmerksomhet om politiske synspunkter og til å påvirke politiske meninger. |
| Mellompartier | Fellesbetgnelse som i Norge blir brukt om de partiene som i ideologisk forstand ligger mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Betegnelsen mellompartier omfatter vanligvis Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti |
| Militærregime | Politisk system hvor grupper fra de væpnede styrkene har tilranet seg makten |
| Mindretallsregjering | Regjering som er dannet av et parti (eller en koalisjon av flere partier) som ikke har flertallet bak seg i Stortinget. |
| Misstillitsforslag | Dersom det blir flertall for dette må regjeringen gå av |
| Nominasjon | Å avgjøre hvem som skal stå på et partiets valgliste |
| Odelstinget | En av stortingets to avdelinger (den andre heter Lagtinget). Tre fjerdedeler av stortingsrepresentantene sitter i her. |
| Omfordelingspolitikk | Betegnelse på en politikk der staten tar inn penger gjennom skatte- og avgiftssystemet og fører disse midlene tilbake til samfunnet i form av tjenester og offentlige overføringer. |
| Ordfører | Velges av medlemmene i kommunestyret og leder møtene i formannskapet og kommunestyret |
| Organisasjonskanalen | Mange organisasjoner arbeider for å få gjennomslag for sine synspunkter i politikken. |
| Parlamentarisk system | Politisk system hvor regjeringen må ha stortingsflertallets tillit for å kunne styre. |
| Parlamentarisk leder | Den som leder et partis representanter på Storrtinget, dvs. lederen for partigruppen |
| Partigruppe | Alle stortingsrepresentantene til et politisk parti |
| Plenum | Når begge avdelingene i Stortinget (Lagtinget og Odelstinget) sitter sammen |
| Pluralistisk samfunn | Samfunn der ulike samfunnsgrupper har mulighet til å kjempe for synspunktene sine, og der diskusjon og meningsmangfold blir sett på som et gode |
| Politisk likhet | Alle voksne mennesker har de samme formelle mulighetene til å påvirke politiske beslutninger. |
| Rettstat | En stat hvor domstolene er uavhengige fra de politiske myndighetene og hvor ingen skal kunne settes i fengsel eller straffes uten å ha fått prøvd saken sin for en domstol |
| Rådgivende myndighet | Sametinget i Norge har dette overfor det norske Stortinget. |
| Rådmann | Kommuneadminsitrasjonens øverste leder |
| Sametinget | En folkevalgt forsamling valgt av det samiske folk. Ble opprettet i 1987 og har rådgivende myndighet overfor det norske Stortinget |
| Sosialistisk parti | I Norge omfatter dette både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og de kommunistiske partiene på ytre venstre fløy |
| Sivil ulydighet | Politiske aksjoner hvor aksjonistene bevisst bryter loven, enten for å forhindre at et politisk vedtak blir iverksatt, eller for å skape oppmerksomhet om et politisk synspunkt |
| Statsminister | Den øverste lederen for en regjering. |
| Statsråd | De vanlige medlemmene av en regjering. Hver har ansvar for et bestemt fagfelt og leder vanligvis et departement |
| Stortinget | Norges øverste folkevalgte forsamling som har til oppgave å vedta lover og bevilge penger til offentlige oppgave |
| Styringsnivå | I Norge har vi tre slike nivåer, staten, fylkeskommunene og kommunene. På hvert nivå er det egne folkevalgte forsamlinger og politiske beslutningssystemer |
| Stortingets presidentskap | Gruppe på seks stortingsrepresentanter som er utvalgt til å organisere Stortingets arbeid og påse at saksbehandlingen og avstemningene går riktig for seg |
| Stortingsvalg | Valg på representanter til Stortinget. I Norge holdes det hvert fjerde år |
| Utøvende makt | Retten til å sette i verk de vedtakene som fattes i Stortinget. I Norge er det regjeringen som har denne makten |
| Valgkanalen | Betegnelse på valgene som en måte å oppnå politisk innflytelse på |
| Verdikonflikt | Konflikt om hvilke grunnleggende mål, verdier eller livssyn som skal prege samfunnet |
Combine with other sets
Share on Facebook
Share on MySpace