| Term | Definition |
| SOM skaper likhet mellom A og B | Sammenlikning |
| Dikteren sier at noe er noe annet (i tillegg) | Metafor |
| Gjenstander, dyr, blomster utstyres med mennesketrekk, menneskelige egenskaper | Besjeling |
| Noe abstrakt får mennestrekk, menneskelige egenskaper | Personifikasjon |
| En gjenstand som står for noe mer, dvs. den peker ut over seg selv. | Symbol |
| Sitater fra andre diktverk | Allusjon |
| En del gir oss et bilde på helheten | Synekdoke |
| Et ord blir erstattet av noe annet fra samme betydningsområde | Metonymi |
| Lages ved å sette opp motsatte begreper eller ting opp mot hverandre | Kontrast |
| Ord, lyder, setninger, hele stofer kan bli gjentatt for å forsterke | Gjentakelse |
| Strofer som er nesten helt like | Parallellstrofer |
| Gjentagelse av samme konsonant | Alliterasjon |
| Gjentagelse av samme vokal | Assonans |
| Lydhermende ord | Onomatopoetikon |
| Vender seg til og påkaller døde ting, natur, abstrakte fenomen | Apostrofe |
| En verselinje som flyter inn i neste verselinje | Ejambment |
| Kan være regelmessig, vekslende, rytmebrudd, frie dikt | Rytme |