| Term | Definition |
|---|
| MAKT | hvordan mennesker har makt over hverandre + hvordan samfunnet har makt over mennesker |
| MIDLER | hvilke midler man har til rådighet for å forhindre lovløshet og normoppløsning i samfunn > rettsikkerhet og rettighter, konfliktløsning og sosial integrasjon. |
| POLITIKK KAN IDENTIFISERES | analytisk i alle samfunn, men ikke alle samfunn har gjenkjennelige politiske institusjoner. |
| POLITISKE BESLUTNINGSMEKANISMER | hvem som treffer hvilke beslutninger sammen med hvem, hvem som rammes av dem, hvilke regler/normer som styrer politisk handling, og hvilke sanksjonsmuligheter samfunnsmedlemmene har til rådighet. |
| SENTRALT PROB. I KLASSISK POL.ANT. | hvordan primitive samfunn henger sammen, siden de mangler formell autoritet; hvordan de løser konflikter, og hvordan de klarer å holde fred. |
| POLITISK KONTEKST (AXEL SOMMERFELT) | "omfatter alle handlemåter som tar sikte på å beskytte personell og rettigheter (integritet) mot overgrep, og på å fremme interesser overfor andre personer eller grupper" |
| ANT. UTFORSKER POL. RELASJONER VED Å STUDERE? | samhandling! > hvem som gjør hva med hvem og hvorfor, og trekker deretter slutninger om systemets funksjonering. |
| HVA HANDLER POL.ANT. OM? PERSPEKTIV I | handler om hvordan ulike samfunn er INTEGRERT > hvorfor de ikke går i oppløsning, hvordan de kan styres, og evt, hvordan de forandrer seg. |
| HVA HANDLER POL.ANT. OM? PERSPEKTIV II | handler om hvordan enkeltind. legger STRATEGIER for å fremme sine interesser > hvordan de benytter de reglene som finnes (evt. forandrer dem) og de ressursene de råder over for å få pol. innflytelse. |
| MAKT DEF. (MAX WEBER) | "muligheten til å påtvinge andres oppførsel ens egen vilje" > evnen til å få andre til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort. Her er det personer som har makt over hverandre! |
| STRUKTURELL MAKT (MARXISTISK TEORI) | maktforhold som er nedfelt i arbeidsdelingen, lovverket, lønnspolitikken osv. |
| HVEM ER DET SOM UTØVER MAKTEN??? | i dagligtalen bruker vi ulike uttrykk som ref. til helt forskjellige forhold. Har det felles at de viser til aspekter ved tilværelsen som aktøren ikke selv styrer. |
| ET UTTRYKK FOR MAKTSRTUKTURER? | forhold som synes å hemme individets frie utfoldelse og skaper systematisk ulikhet mellom mennesker. |
| HERREDØMME | bygger på sedvane og autoritet |
| INNFLYTELSE | en "mildere" form for makt, som forutsetter samtykke hos den annen part. |
| AUTORITET | noe som tas for gitt og trenger ikke å begrunnes, mens MAKT blir utfordret og må forsvares. |
| UTFORDRING | få øye på både enkeltmennesket og samfunnshelheten samtidig (aktørorientert og systemorientert analytiske perspektiver) |
| HANDLER VI UNDER TVANG, EL ER VI FRIE TIL Å VELGE? | vi velger våre egne handlinger, men vi kan ikke velge å gjøre hva som helst! Vi er nødt til å handle innenfor en kulturelt def. virkelighet som vi ikke har skapt > nødt til å forholde oss til normer og konvensjoner. ALLE mennesker lever i større eller mindre grad under tvang (barn av sin tid/samf + underlagt de institusjonelle forholdene som gjelder der) |
| POLITISK OG ØKONOMISK SYSTEM | gir både muligheter for valg og begrenser valgenes omfang. |
| GIDDENS OM AKTØR | en person som bare handler under tvang, som ikke treffer en eneste beslutning selv, faktisk opphører å være en aktør is treng forstand. |
| DEF AV SOSIOLOGISK AKTØR | et handlende menneske, og handling innebærer at man kunne gjort noe annet. |
| MAKT GENNERELT | alle mennesker har noe makt/innflytelse, men ofte store og systematiske forskjeller i makt i de fleste samf. Noen mennesker bestenmer mer enn andre. alltid noen mennesker som er bedre tjent med et bestemt samf. system enn andre |
| UTFORSKE MAKTFORSKJELLER KOMPARATIVT? | problematisk fordi mange av de folkene som studeres mangler emiske begreper som tilsvarer våre egne maktbegreper. |
| AVMAKT | ikke det samme som lite makt, men at man forhindres fra å utøve makt! |
| 3 MÅTER MAKT KAN STUDERES PÅ! (STEVEN LUKES).....I | I beslutningsprosesser(hvordan beslutninger rent faktisk tas, av hvem, på hvilket grunnlag osv) > fokuserer på de faktiske, observerbare politiske hendelsene. |
| 3 MÅTER MAKT KAN STUDERES PÅ! (STEVEN LUKES).....II | Ikke-beslutninger; de mange sakene som kommer opp, men som aldri blir vedtatt. Fokusere på interessegr. og personer av forskjellige slag som fremmer sine krav uten at de blir tatt til følge. Inkludere konflikter mellom interessegr., "motkulturer" og "motmakt" |
| 3 MÅTER MAKT KAN STUDERES PÅ! (STEVEN LUKES).....III | Avmektige gr; de som aldri får sin sak opp på den politiske dagsorden. Fokusere på "usynliggjorte gr". |
| "MOTKULTURER" OG "MOTMAKT" | forsøk på å omdefinere pol. ved å presse frem nye premisser eller nye mål. |
| "USYNLIGGJORTE" GRUPPER | personer eller grupper som mangler politiske rettigheter, og som mangler en stemme i offentligheten, og man vil vise hvordan maktutøvelsen rammer dem og gjør dem avmektige. |
| JAMES SCOTT | vist at fattige småbønder kan opprettholde en ganske høy grad av selvstendighet ved systematisk å sabotere pålegg fra makthaverne. Viser hvordan tilsynelatende avmektige/politisk marginale grupper likevel utvikler stratergier for å få større kontroll over sin egen tilværelse, og av og til over andre. |
| LEGITIMERING AV MAKT | med mindre de styrer gjennom terror og vold, må ethvert samfunns makthavere på en eller annen måte begrunne sitt herredømme. |
| IDEOLOGISK "VRANG" FORESTILLING | tanken om at alle mennesker i moderne demokratier har samme muligheter til å oppnå makt |
| UTTRYKK FOR IDEOLOGI | oppfatninger om hva som er "til samf. beste" |
| IDEOLOGISK LEGITIMERING | politiske herredømmer hviler på dette > den må begrunnes |
| LEGITIMT HERREDØMME | hvis begrunnelsen for herredømmet aksepteres av befolkningen |
| IDEOLOGI | det aspektet ved kultur som dreier seg om hvordan samfunnet BØR være organisert > dreier seg om politikk, om regler og om riktig og galt. Er en normativ (pedagogisk) type kunnskap! |
| FALSK BEVISSTHET | fenomen > synes som om folk ikke vet sitt eget beste; vanligvis allmenn enighet eller i det minste stilltiende samtykke omkring ideologien, selv om det finnes gr. i alle samf. som taper politisk (blir avmektige) på denne. På grunn av store maktforskjeller i samf. er de mektigste i stand til å "hjernevaske" d meste av folket til å støtte dem, til tross for at en slik støtte er i strid m flertallets "objektive interesser". |
| TRAD. SAMF. LEGITIMERING AV MAKT/IDEOLOGIPRODUKSJON | det politiske lederskapet viser ofte til at de har støtte fra overnaturlige makter, og ofte et nært samarbeid mellom presteskapet og de politiske lederne. |
| MOD. KOMPLEKSE INDUSTRI SAMF. IDEOLOGIPROD. | gjennom massemedier og skolevesen, som forutsettes å være kontrollert av samfunnets herskere. |
| MAKTFORSKJELLER I IKKE-IND. SAMF | bygger på tradisjon og tilskrevne statuser (askripsjon). I praksis kan personer tilegne seg ganske mye innflytelse selv om de er født inn i en lav posisjon i et samf. hvor det politiske hierarkiet bygger på tilskrevne statuser. |
| MAKTFORSKJELLER I IND. SAMF. | skyldes ervervede statuser (ytelse). Ideologi > alle mennesker født m de samme rettighetene og muligheten, og at d har å gjøre m forskjeller i evner og anlegg når de kommer forkskjelllig ut Alle ind. starter ikke m samme utgangspunkt! |
| ANT. OPPGAVE | vise hvordan systemet fungerer og hvordan aktørene handler innenfor det. Vise at ideologier er menneskeskapte; sosiale og kulturelle produkter. og slett ikke "naturlige"! |
| BIAS | måten politikk utforskes på farges av forskerens eget perspektiv på politikk og egen overbevisning. Enhver analyse er vinklet, og den kan alltid vært vinklet i andre retninger. |
| FISJON | splittelse; splitte opp i mindre enheter |
| FUSJON | slå sammen; slå mindre enheter sammen til større enheter. |
| STATSSAMFUNN | pyramideformede strukturer. Lederskapets verv er arvelige, det finnes fast ansatte embetsmenn, og det må være en arbeidsfordeling som gjør det mulig å prod. et stort overskudd av mat og andre nødvendighetsvarer. |
| STATSLØSE SAMFUNN | vanligvis integrert på lavere skalanivå (= mindre komplekse) enn statssamf. Som oftest organisert på bakgrunn av slektskap og personlig bekjentskap, og arbeidsdelingen er mindre omfattende. det er begrenset hvor mange personer som kan organiseres politisk på bakgrunn av slektskap. Politiske ledere kan vanskelig samle opp stor rikdom på grunn av sine mange forpliktelser; gi gaver(redistribusjon) til sine tilhengere for å sikre makten. Ofte segmentære. |
| SEGMENTÆRE SAMFUNN | består av en rekke sidestilte grupper som kan forenes mot felles fiender. |
| EGALITÆRT, LITEN SKALA | differensiert på grunnlag av alder, kjønn, og personlige egenskaper. Politiske allianser er basert på slektskap. eks; yanomamøene og nuerne |
| HIERARKISK, LITEN SKALA | finnes arvelige verv > systematiske, medfødte forskjeller på folk. Arbeidsdelingen mer omfattende. Eks; de polynesiske høvdingdømmene, gumsa og swatdalen |
| HIERARKISK, STOR SKALA | en mengde mennesker deltar som aktører i det samme politiske systemet uten å være i slekt, og uten å kjenne hverandre. For å skape lojalitet > trusselen om vold (hær og politi) og løfte om beskyttelse. Høy grad av økonomisk spesialisering. Et stort antall mennesker avhengig av hverandres varer og tjenester for å overleve Eks, afrikanske kongedømmer, |
| ENORM SKALA | representert ved den moderne nasjonalstaten, har både hierarkiske og egalitære egenskaper; både likhet og forskjell. Systemet er integrert gjennom svært komplekse nettverk av skattesystem, voldsmakt, skrevet lovverk, prinsipp om statsborgerskap og anonyme lojalitetsskapende strukturer som skolevesen og massemedier. |
| SYSTEMISK SYNSVINKEL | maktinstitusjoner og prinsipper for sosial differensiering som forutsettes i politisk organisasjon. Hvordan er samfunn integrert??? |
| MAKTINSTITUSJONER FORSKE? | hvilke sanskjoner de har til rådighet, hvilken legitimering som benyttes og rivalisering mellom ulike "topper" |
| SOSIAL DIFFERENSIERING FORSKE? | arbeidsdelingen og teknologien. |
| AKTØRBASERT PERSPEKTIV | Hvordan handler aktører politisk for å gjøre det beste ut av sin situasjon? |
| POLITIKK DEF SOM HANDLING | politikk kan her være ensbetydende med etableringen av autoritative beslutninger. Politikk som spill om makt! |
| POLITIKK DEF SOM SYSTEM | her kan politikk bety sirkulasjonen av makt og myndighet i et samfunn |
| TO ULIKE DEF AV POLITIKK | utfyller hverandre analytisk, men fordrer til ulike tilnærminger. |
| DET SOSIALE LIVETS DOBBELTHET | utgjøres av både handling og betingelser for handling |
| POLITIKK DEF (BAILEY) (AKTØRBASERT) | "jakten på visse høyt skattede mål som ikke kan oppnås av alle" > politikk har et konkurranse element der individer og grupper kjemper seg imellom om å oppnå makt |
| NULLSUMSPILL | et spill hvor den enes vinning blir den annens tap (summen av vinning og tap er lik null). Samarbeid lønner seg egentlig ikke, for gir man noe fra seg, har man tapt det. Ressursene vokser ikke om man deler på dem! |
| STRATEGISKE ALLIANSER | nødvendige i kampem mot en felles fiende > "politikk skaper underlige sengekamperater". |
| 2 TYPER REGLER I POLITIKK | de konstituerende (normative) og de strategiske (pragmatiske) |
| DE KONSTITUERENDE (NORMATIVE) REGLENE | forteller deltakerne hvilke typer trekk som er tillatt. eks; bestikkelser og åpen løgn være brudd på disse reglene i et parlamentarisk politisk system. |
| STRATEGISKE (PRAGMATISKE) REGLER | handler om hvordan man vinner et politisk spill. Kriteriet for deres gyldighet er ikke moralsk aktelse, men effektivitet. |
| INDIVIDUELLE STRATEGIER FOR MASIMERING | hvordan individer manipulerer med ressurser, hvordan de forsøker å overliste eller bekjempe hverandre for å makismere verdier. |
Combine with other sets
Share on Facebook
Share on MySpace