| Term | Definition |
| VIRKSOMHET | statsløse husdyrnomader. |
| VIKTIGE NÆRINGSKILDER | kveg |
| BOFORHOLD | lever i små landsbyer (lokal samfunn) hvor husholdet er grunnenheten |
| TILBAKEVENDENDE PROBLEMER | tørke og vannmangel, territorie |
| RELASJONER | til tross for at de lever i små lokal samfunn, har enhver nuer solidaritetsbånd som knytter ham/henne til andre mennesker som er spredt over et enormt territorium. Først og fremst gjelder dette forbindelser til personer man er i slekt med, men man har også forpliktelser og vennskapsbånd til affinaler og til medlemmer av samme aldersgruppe som en selv. |
| SUBKLAN | utgjøres av flere ættelinjer |
| KLAN | utgjøres av flere subklaner |
| SEGMENTERING | inndeling av klaner i sidestilte subklaner og ættelinjer på lavere nivå. |
| ÆTTELINJE | man er først av alt meldem av en agantsik ættelinje. Hver landsby er knyttet til en bestemt ættelinje. |
| GRAD AV BÅND | fra et mannlig egos perspektiv vil lijalitet og forpliktelser avta med økende genealogisk avstand. |
| SLEKTSKAPPRINSIPPET (NIVÅER AV TILHØRIGHET) | man bor i nærheten av sine nære slektninger. Faller sammen med det territorielle prinsippet for inndeling av gruppene. Hvert individ er medlem av en landsby, av en tertiær (tredjegrads) stammeseksjon, av en sekundær stammeseksjon, av en primær s.s. og av en stamme. |
| FARE FOR KONFILKTER? | dempes av kryssende lojalitetsbånd...krysspress |
| FEIDER | fare for væpnede konflikter > er i teorien lett å havne i klammeri med en nabogr., fordi man konkurrerer om det samme vannet og de samme beitemarkene, vanskeligere å ha en slik feide gående: for det første har man flere aldersfeller og affinaler hos geografisk nære enn fjerne grupper; for det andre ville en slik feide føre til at man brukte uforholdsmessig mye krefter på å slåss. |
| ÅRSAKER TIL FEIDER | uenighet om en brudepris, mistanker om kvegtyveri eller drap. |
| ÅRSAKER TIL VÆPNEDE KONFLIKTER LOKALT | en krangel om en ku, en ku/geit har spist en manns hirse og han slår den, en mann slår en annens lille sønn, utroskap, konflikter om rettigheter til vann i tørketiden, beiterettigheter, en mann låner en gjenstand uten å spørre eieren om lov...Evans-Pritchard "folk blir drept"! |
| SEGMENTÆRORGANISASJON | "det er jeg mot min bror, min bror og jeg mot våre fettere, min bror + våre fettere og jeg mot våre fjerne slektninger osv" Avhengig av en konflikts omfang blir stammeseksjonene politisk integrert, og fungerer som politiske aktører på varierende nivåer". |
| HVILKEN POLITISK GRUPPE TILHØRER EN MANN? | kommer an på situajsonen om han er lojal overfor ættelinjen og landsbyen eller hele stammen. |
| ET SYSTEM AV SEGMENTÆRE MOTSETNINGER | de størrste enhetene (stammene) eksisterer bare når de ligger i konflikter med andre stammer. "det blir mindre solidaritet jo lenger vi utvider sirkelen fra en landsby mot tilliggende stammer" |
| POLITISK INTEGRERT? | gjennom konflikter (ofte blodige) blir nuerne integrert på ulike nivåer. De langt fleste konfliktene er lokale; de utkjempes innen en landsby eller mellom landsbyer. |
| EVANS PRITCHARD OM NUERNES POLITISKE SYSTEM | systemet er et ekvilibrium mellom motstridende tendenser til fisjon og fusjon, mellom tendensen til at alle grupper splittes, og tendensen til at alle gruppene forenes med segmenter på samme nivå. |
| CUSTOMARY LAW | finnes juridiske prinsipper; forsøk på å mekle mellom de kranglende partene. Finnes ingen sentral voldsmakt som kan true med straff om lovbryteren ikke gjør opp for seg. Av og til kan slektsgruppene gjøre opp seg imellom. |
| LEOPARDSKINNSHØVDINGEN ELLER "MENN AV JORDA" | det nærmeste nuerene kommer en dommer. Tilhører sjelden eller aldri en av de dominerende klanene i området. Det gir ham troverdighet som mekler. Han er en religiøs leder med makt til å velsigne og fordømmer, men hans viktigste oppgaver er av politisk art. Han blir respektert og hans råd blir ofte fulgt. det er fordi han i en viss grad står utenfor samfunnet og fordi han ikke selv har interesser i konflikten at folk har tillit til ham. |
| NUERNE VS YANOMAMOENE | i likhet med y. er de primært integrert gjennom slektskap, og de opprettholder og vedlikeholder fellesskap både gjennom avstamning og gjennom allianser mellom ættelinjer og klaner. I motsetning til yanomamoene er de org. gjennom et system av segmentære motsetninger. de er politisk integrert på et høyerer skalanivå enn y. |
| THE PEACE IN THE FEUD | Artikkel skrevet av Max Gluckmann i 1956. Basert for det meste på andres verk; Evans-Pritchard |
| EKSOGAMI | ekteskap utenfor klanen eller gruppen. hvis man ønsker å gifte seg er det derfor nødvendig å knytte vennskapsbånd og allianser med andre grupper. |
| OPPRETTHOLDE GODT FORHOLD TIL AFFINALENE | fordi konen forblir knyttet til sin egen slektog fordi han er bundet av skikker og tradisjoner, hvis han ikke bøyer seg etter disse er han i fare for å lide under en mystisk straff. Tilegne seg støtte og hjelp. |
| "ORDERED ANARCHY" (EVANS-PRITCHARD) | obligasjoner i forhold til tradisjoner og skikker forbinder menn i ulike former for relasjoner. |
| OPPRETTHOLDES EN SYKLISK ORDEN? | til tross for sridigheter er det en felles interesse om å opprettholde fred. Dette anerkjenner de som nødvendig for å kunne leve relatvt trygt, produsere mat, gifte seg inn i andres familier og rett og slett for at de skal kunne forholde seg til hverandre. |
| GRADS FORSKJELL | feider oppstår lettere jo lengre borte partene bor fra hverandre og hvor svakere båndene dem imellom er. Konflikter |
| GLUCKMAN FOKUSERER PÅ | hvordan skikkene og tradisjoner legger føringer på hva som til en hver tid skjer...og det på en måte som bidrar til å opprettholde systemet. |
| DET SEGMENTÆRE MØNSTERET INNEBÆRER | at det rådende slektskapssystemet inneholder muligheter for både identifikasjon og opposisjon - altså både fusjon og fisjon. |
| AKEFALISK SAMFUNN | hodeløst....uten en sentral maktinstitusjon |
| KONFLIKT | forpliktet til å støtte folk fra egen ættelinje...ergo = konflikt involverer i regelen to grupper. |
| LOJALITETSBÅND MED GRUNNLAG I SKIKKER OG TRADISJONER | bidrar til å øke ømfanget av e konflikt. Det utspiller seg dermed konflikter som i en viss forstand skriver seg fra bestemte skikker og tradisjoner. |
| HVA DEMPER KONFLIKTENE? | de kryssende lojalitetsbåndene...ved å gjøre konflikter til et gruppeanliggende som utfordrer sprikende lojaliteter er de med på å hindre konfliktene fra å ødelegge den rådende samfunnsordenen. |