| Term | Definition |
|---|
| Additivitet | Forutsetningen om at effektene av hver enkelt variablen i en multippel regresjon kan beskrives hver for seg. Det vil si at det ikke er samspill (statistisk interaksjon) mellom x-variablene. |
| Alternativ hypotese | Den hypotesen H1 om populasjonen i en statistisk test som vi normalt ønsker å få styrket ved at dens rival, nullhypotesen, forkastes. |
| Avhengig variabel | Den variabelen (Y) vi vil forklare variasjonen i. I en årsaksanalyse er denne virknings- eller effektvariabelen. |
| Begrepsvaliditet | Går på om en faktisk måler det en vil måle. Begreper benyttes der det er mulig for sammenblanding med andre former for validitet. |
| Bivariat regresjon | Regresjon med bare én y- og x-variabel. Også kalt enkel regresjon. |
| Black-box problemet | Går ut på at selv om forskjeller mellom case eller makrokorrelasjoner kan påvises i kvantitative makroanalyser, er årsakene til forskjellene (eller korellasjonen) ikke dermed klarlagt. |
| Boksdiagram (box and whiskers plot) | Beskriver fordelingen av en kontinuerlig variabel. Diagrammet består av en boks som inneholder 50 prosent av fordelingen med medianen i midten. På topp og bunn i boksen er det uteriggerne (whiskers) som markerer grensene mellom vanlige og uvanlige verdier i en fordleing. |
| Case | Analyseenhet(er) i en undersøkelse (individer, familier, organisasjoner, land). Brukes spesielt i forskningsopplegg med få enheter, casestudier. |
| Caseperspektivet | I komparativ forskning: En kvalitativ og holistisk (helhetlig) komparativ tilnærming i motsetning til variabelperspektivet. |
| Cramers V | Et korrelasjonsmål beregnet på å måle statistisk sammenheng mellom to nominalvariabler i krysstabeller. Det er en normering av kjivkadratet X^2. |
| Cronbrachs alfa (α) | Måler intern konsistens og er det mest benyttede mål på reliabilitet |
| Datainnsamlingsteknikker | Omfatter spørreundersøkelser, samtaleintervju og observasjon. |
| Datamatrise | KVantitative data lagres i en datamatrise (Regneark) der enhetene utgjør linjene og variablene utgjør kolonnene. De lagres elektronisk som datafiler i statistikkprogrammer som SPSS. |
| Deduksjon | (Logiske) slutninger fra en genrell regel elelr lovmessighet til enkelttilfeller. |
| Teoretiske definisjoner | Språklige avgrensninger av et begrep i forhold til andre begrep. |
| Operasjonelle definisjoner | Angir hvordan det teoretiske begrepet skal måles. |
| Deltakende observatør | Forskeren som foretar en åpen observasjon av et avgrenset felt. |
| Design | Også kalt forskningsopplegg. En grov skisse til hvordan konkret undersøkelse skal utformes. Finnes i fem typer: Tversnitt, langsgående, case, komparativ og eksperimentell. |
| Designeffekt | Økningen i utvalgsfeil ved bruk av klyngeutvelging. |
| Direkte effekter | I årsaksmodeller. X påvirker Y direkte, i et diagram X → Y |
| Dummy-variabel | Har to verider, 0 og 1. Kan brukes til å representere kategori-variabler slik som kjønn i regresjonsanalyser. |
| Effektindikatorer | Indikatorer som danner en skala. |
| Eksperiment | Også kalt kontrollert forsøk. Det klassiske opplegget for å undersøke årsakssammenhenger der forskeren eksponerer forsøksperosnene for en årsaksfaktor (X) for å studere effekten på utfallet (Y). |
| Ekte eksperiment | Et eksperiment der det er kontrollert for andre variabler gjennom randomisering. |
| Eksplorerende undersøkelse | Betyr å oppdage, et opplegg som brukes på spørsmål som det i liten grad er forsket på. |
| Ekstremverdier | Enheter som har verdier på en elelr flere variabler som skiller seg sterkt fra resten av fordelingen. Slike enheter kan påvirke regresjonen i uønsket grad. |
| Empirisk vitenskap | Også kalt erfaringsvitneskap. Bygger kunnskap og innsikt på grunnlav av observasjoner og testing av påstander om virkeligheten. |
| Enheter | Forskningsobjekter. De analyseenehter som studeres i en undersøkelse. (Individer, familier, organisasjoner, land.) |
| Enighetssyndromet | Også kjent som ja-effekten. Tendensen til å si seg enig i ethvert spørsmål. |
| Enkel tilfeldig trekking (ETT) | Illusterer det grunnleggende prinsipp i sansynnlighetsutvelging. Fra en populasjon på N enheter trekkes et uvalg på n enhter tilfeldig. Hver enehet har en sannsynlighet på n/N til å komme med i utvalget. Dette krever en liste over populasjonen. |
| Ensidig test | Statistisk test der nullhypotesen forkastes enten ved høy eller lave verdier av testobservatoren. |
| Estimator | En statistisk størrelse i et utvalg som brukes til å anslå en tilsvarende parameter i popluasjonen. |
| Estimere | Anslå en parameter i populasjonen ved hjelp av en estimator i utvalget. |
| Etikk | Læren om moral, hva som er rett og galt. |
| Faktoriell design | Eksperiment med to eller flere årsaksfaktorer, oftest med en eksperiemntgruppe for hver kombinasjon av verdiene på faktorene. |
| Falsifiserbarhet | En teori, eller en hypoteste er ________ hvis det kan tenkes observasjonsutsagn som trider mot teorien. |
| Felteksperiment | Et kvasi-eksperiment som foregår i fenomenenes naturlige miljø. |
| Feltobservasjon | Innsamling av data i felten ved hjelp av deltakende observasjon og andre datainnsamlingsteknikker. |
| Feltundersøkelser | Omfatter feltobservasjon og samtaleintervjuer der forskeren studerer et fenomen i sitt naturlige miljø. |
| Flermetodedesign | Også kalt triangulering. Bruk av flere mtoder i en undersøkelse, for eksempel ved å kombinere spørreskjemaer (kvantitativ) og samtaleintervjuer (kvalitativ). |
| Flernivåanalyse | Analyse som tar hensyn til at data er hierarkisk strukturerte, slik som elever i klasser i skoler. |
| Forklaringer | Gir svar på spørsmål om hvorfor noe har skjedd, eller på en sammeheng. De viktigste typene er årsaks_________ og formåls___________. |
| Forløpsanalyse | Analyser av _________ over korte eller lange tidsrom, og kan være både treospektive som i livsløpsanalyser og prospektive som i overlevelsesanalyser. |
| Flernivåutvalg | Er egentlig klyngeutvalg der klyngene blir betraktet som enheter på nivå 2, mens individer som trekkes i det andre trinnet, utgjør enhetene på nivå 1. |
| Formålsforklaringer | Også kalt intensjonale forklaringer. En handling ofrstås eller tolkes ved å knytte den til en hensikt, en intensjon, en plan, et prosjekt hos den handlende (aktøren). |
| Forskningsprogram | Fra Lakatos. Har likheter med et paradigme, og består av en hard kjerne av grunnleggende ideer og prinsipper som det ikek stilels spørsmål ved, samt et beskyttende belte av hjelpeteori som kan endres. Normal vitenskap skjer innenfor et _______________. |
| Forventede frekvenser | Beregnede ___________ fra en teoretisk modell som innebærer at det ikke er sammenheng (statistisk uavhengighet) mellom de to variablene i en krysstabell. Inngår i formelen for kjikvadratet. |
| Frafall | Forskjellen mellom det justerte bruttoutvalget og nettoutvalget. |
| Frekvensfordeling | ____________ til en kategori-variabel er en ordnet liste over variabelens verdier (Verdisettet) og de tilhørende frekvenser. |
| Frihetsgrader (df) | Kjikvadrat-, t- og F-fordelingene varierer ale etter antall _____________. |
| Fullstendig deltaker | En rolle der forskeren foretar skjult observasjon fra sin posisjon som deltaker. |
| Fullstendig observatør | En rolle der forskeren observerer utenfra. |
| Gamma | Et symmetrisk mål på statistisk sammenheng (korrelasjon) i krysstabeller basert på to ordinale variabler. |
| Gjennomsnittet | Et mål på tyngdepunkt i fordelingen av en kontinuerlig variabel. Det er summen av alle verdiene i en fordeling divdert med antall enhetr. |
| Gjentatte tverrsnittsundersøkelser | (Spørre)undersøkelser over minst to tidspunkt med samme spørsmål. Skiller seg fra panerlr ved at det ikek er de samme som intervjues. |
| Histogram | Likner stolpediagram, men stolpene ligger tett sammen for å markere at x-aksen er kontinuerlig. Prinsippet er at flatevidden i stolpene angir frekvensen, eller prosenten i hvert intervall. |
| Holisme | Vil si å legge vekten på makrofenomener som sosiale systemer og samfunn |
| Homoskedaskitet | Også kalt lik varians. En forutsetning i regresjonsanalyse som innebærer at spredningen i residualene skal være de samme for alle x-verdier. |
| Hypotese | En påstand som direkte eller indirekte går på saksforhold i virkeligehten |
| Hypotetisk-deduktiv metode | En abstrakt vitenskapsmodell som bygger på rpøving og feiling ved hjelp av både induksjon og deduskjon. |
| Ideografiske utsagn | Også kalt singulære hypoteser. Går på ett enkelt tilfelle, for eksempel en observasjon. |
| Indeks | Vid betydning: Sammensatt mål. Snever betydning: Sammensatt mål som bygger på årsaksindikatorer |
| Indirekte effekter | I årsaksmodeller: ( X → Y → Z ) En effekt via en mellomliggende variabel. |
| Livsløpsanalyser | Basert på detaljerte _________data der tidspunkt for endring av tilstander registrereres. Datainnsamling i retrospektiv paneldesign, analysemetodikk som for overlevelesanalyser. |
| Logistisk regresjon | Regresjon basert på en logit-transformasjon av Y. Koeffisientene kan ikke estimeres med minste kvadraters metode |
| Logit | Den naturlige logaritmen av oddsen. |
| Marginalfordeling | I krysstabeller. De to fordelingne langs margene i enbivariat krysstabell er univariate forldeinger av de to variablene som inngår i tabellen. |
| Median | Et mål på tyngdepunkt for variabler som minst er på ordinalnivå. _________ er den verdi som splitter en ordnet fordeling i to like store mengder av enheter. |
| Mellomliggende variabel | I årsaksmodeller: ( X → Z → Y ). Z er her en ______________. |
| Metodologiske forklaringer | Går på at en sammenheng i en undersøkelse, elelr at et avvikende funn kan forkalres med metodemessige svakheter eller forskjeller mellom undersøkelsene. |
| Minste kvadraters metode | En teknikk for å estimere regresjonskoeffisientene basert på å finne verdiene av regresjonskonstanten (b0) og regresonskoeffisisentene (b1) som gjør summen av de kvadrerte restleddene minst mulig. |
| Modus | Et mål på tyngdepunkt for nominalvariabler. ________ er den hyppigst forekommende verdiklasse (kategori) i en fordeling |
| Multikolinearitet | Går på en sterk lineær sammenheng mellom x-variabler. For sterk ____________ bryter med forutsetningene for regresjonsanalysen |
| Multippel korrelasjon | Den _________________koeffisienten (R^2) beksriver modellens samlede forklaringskraft. Den er forklart varians i Y over total varians i Y: (R^2 = SS-M / SS-T) |
| Måling | Å knytte tall til egenskaper ved analysenehter etter en regel, eller å knytte empiriske indikatorer til teoretiske begreper. |
| Naturlige eksperiment | Ikke-eksperimentelle undersøkelser av naturlige situasjoner som likner et eksperiment, slik som konsekvensene av en bro mellom en øy og fastlandet. |
| Nettverksutvalg / snøballutvalg | Først trekkes et (person-)utvalg. Utvalget spørres om sitt kontaktnett. Disse inkluderes så i utvalget i neste trinn. På denne mtåen kan en få et utvalg som bygger på sosiale nettverk. |
| Nivåfeilslutning | Skyldes mangaldne samsvar mellom nivå i teori og data. Den økologiske feilslutningen er mest kjent. |
| Normalfordelingen | Alle _________________ er symmetriske og klokkeforemde og kan omgjøres til den standardiserte _________________ ved hjelp av formelen for Z-skårer. |
| Nullhypotesen (H-0) | En statistisk _______ om populasjonen som vi oftest ønsker å få fårkastet til fordel for den alternative ___________. Den oppfattes som sann inntil den evnetuelt blir forkastet i den statistiske testen. |
| Objektivitet | Verdifrihet i forskning. Brukes også i videre forstand om partsnøytralitet og intersubjektivitet. |
| Observerte frekvenser | De _____________________ i en krysstabell mellom to variabler. Inngår i formelen for kjikvadratet |
| Odds | O = P / ( 1 - P ), der P er P(Y=1) og 1 - P er P(Y=0) |
| Oddsratioet | OR = O-1 / O-0, forholdet mellom to _____. |
| Operasjonalisering | I måling: Å knytte tall til egenskaper ved analyseenheter etter en regel, eller å knytte empririske indikatorer til teoretiske begreper. |
| Paneldesign | Data for et utvalg (personer) fra minst to tidspunkt, er oftest prospektiv. |
| Panelundersøkelse | En spørreundersøkelse med to eller flere målinger i det samme utvalget. |
| Paradigme | Fra Kuhn: Omfatter så vel teoeri som oppskrifter på metoder og teknikker i et felt eller fag. _________ brukes også om skoleretninger innen fag. Normal vitenskapelig aktivitet består av forskning innen et _____________. |
| Parameter | En statistisk størrelse i populasjonen, slik som populasjonsgjennomsnittet. Betegnes med greske bokstaver. |
| Parametrisk statistikk | Statistiske teknikker som er fokusert på parameterer i populasjonsfordeøinger og basert på forutsetninger om estimatorens fordeling. |
| Parametriske tester | Statistiske tester der hypotesene går på parametrer i en populasjonsfordeling, slik som t-fordelingen for gjennomsnittstestene. |
| Pearsons r | Det mest kjente korrelasjonsmålet. Krever kontinuerlige variabler, men kan anvendes også i andre situasjoner. |
| Periodeeffekt | En historisk effekt (på individer) av en bestemt tidsperiode. |
| Phi (Φ) | Et spesialtilfelle av (Pearsons) r som benyttes for å finne korrelasjonene mellom to dikotome (0-1) variabler. STrengt tolket gjelder dette bare for naturlige dikotomier som kjønn. Sagt på en annen måte kan ___ måle korrelasjonen i en krysstabell der begge vraiablene har to verdier. |
| Plagiering | Å kopiere andres bidrag i større elelr mindre utstrekning uten å refere til dem. |
| Populasjon | Den mengde enheter (personer, hushold, organisasjoner, land) en vil at undersøkelsen skal ha gyldighet for. Hvis populasjonen er stor, trekkes det gjerne utvalg til bruk i konkrete undersøkelser. |
| Posisjonsmål | Eksempelvis kvartiler og prosentiler. Vis en enhets relative posisjon i en variabels foreling. |
| Prosentilene | Er de 99 variableverdiene som splitter en ordnet fordeling i 100 like mengder av enheter. __________ P-k er den variabelveriden som har k prosent av enhetene i en rangert fordeling under seg. |
| Prospektiv design | Tidsdesign der analyseenhetene følges framover i tod, for eksempel panelundersøkelser. |
| P-verdi | Signifikanssannsynlighet i en statistisk test. Sannsynligheten for å få en minst like stor testobservator som den observerte, gitt at nullhypotesen er sann. |
| Randomisering | I eksperimentell design: Tilfeldig fordeling av forsøksperoner på reksperiment- og kontrollgruppe. Dette kontrollerer for alleandre variabler enn årsaksvariablene (X). |
| Referanseliste / Litteraturliste | En (alfabetisk) oversikt over litteratur det er vist (refert) til i en vitneskapelig publikasjon. |
| Regresjonsanalyse | En analyse basert på at sammenhengen mellom en avhengig variabel Y og set sett uavhengige variabler (X) kan beskrives av en lineær funksjon. |
| Regresjonskoeffisisenten (b-1) | Viser endringen i Y når X endres med en måleenhet, kontrollert for de andre variablene i modellen. |
| Regresjonskonstanten (b-0) | Er predikert verdi når x-variablene settes til null. |
| Relativistisk kunnskapssyn | Det finnes ingen allmenngyldig sannheter. Sannheter er __________ i tid og rom. |
| Reliabilitet | Eller pålitelighet. Går på om gjntatte målinger med samme måleinstrument gir samme resultat. |
| Representative utvalg | Et utvalg er _____________ med hensyn til for eksempel kjønn hvis det er like stor andel menn i utvalget som i populasjonen. Sannsynlighetsutvelging er den ebste teknikken for å sikre _______________ på alle variabler. |
| Respondenter | De som deltar i en spørreundersøkelse. |
| Restledd (residual) | I en regresjonslikning er __________ forskjellen mellom observrt og predikert verdi av Y. |
| Retrospektiv design | Tidsdesign der en registerer data om fortiden |
| Sammensatte mål | _______ som er basert på to eller flere indikatorer. To hovedtyper er skalaer og indekser. |
| Samplingfordeling | En teoretisk sannsynlihgetsfordeling for statistiske størrelser som utvalgsgjennomsnittet. |
| Samspill (statistisk interaksjon) | Effekten av en x-variabel er betinget av en annen X, for eksempel at effekten av utdanning på timelønn er sterkere for menn enn for kvinner. |
| Seleksjonsskjevhet | Systematisk skjev represntativitet. I eksperimenter oppstår feilkilden hvis eksperiment- og kontrollgruppe velges slik at gruppene i utgangspunktet ikke er like. |
| Sentralgrenseteoremet | Innebærer at samplingsfordelingen til utvalgsgjennomsnittet vil nærme seg en normalfordeling når utvalgsstørrelsen n øker. |
| Signifikansnivået (α) | I en statistisk test er _____________ sannsynligheten for å forkaste en sann nullhypotese (type I feil). Et vanlig valg av _______________ er 5 prosent. |
| Skala | Et sammensatt mål som bygger på effektindikatorer |
| Skjult observasjon | Forskeren skjuler sin identitet for dem som observeres. |
| Slumpmessig utvelging | For eksempel å velge de som står i en kinokø. Teknikken er enkel, men både definisjon av populasjonen og representativitet i forhold til denne r problematisk. |
| Sosial konstruksjonisme | Omfatter åbde at den sosiale virkeligheten er konstruert, og at vitenskapelige data og funn også er skapt av mennesker, og derfor konstruert. |
| Sosial ønskbarhet | I spørreundersøkelser: Tendensen til å dreie svarene i retning av sosial akseptable svar. |
| Spearmans rho (ρ) | Måler rankorrelasjon, det vil si korrelasjon mellom to ordinale variabler, der de fleste analyseenhetene har unike ranger. |
| Spuriøs sammenheng (effekt) | En skinnsammenheng eller en tilsynelatende årsakssammenheng mellom X og Y som skyldes en bakenforliggende variabel Z. |
| Standardavviket | Et mål på spredning for kontinuerlige variabler. Det beregnes som kvadratroten til variansen. |
| Standardfeil (Standard error) | Standardavviket til en statisisk størrelse. Beskriver spredningen i en samplingfordeling, for eksempel gjennomsnittets standardavvik. |
| Standardisering | At datainnsmalingen skjer på samme måte for alle analyseenheter, for eksempel at alle respondenter får samme spørsmål stilt på samme måte i en spørreundersøkelse. |
| Standardskårer (Z-skårer) | Et posisjonsmål or kontinuerlige variabler. __________ beregnes ved å trekke gjennomsnittet fra den originale variabelverdien og dividere med standardavviket. |
| Statistisk (hypotese) test | En form form for statistisk generalisering basert på at hypoteser om populasjonen prøves mot data fra et utvalg. Konklusjonen går på om nullhypotesen skal forkastes eller beholdes. |
| Statistisk generalisering | En metode for generalisering fra et utvalg til en populasjon ved hjelp av statistiske tester og konfidensintervaller. Begge teknikkene bygger på sannsynlighetsteori og krever at utvalget er trukket ved hjelp av sannsynlighetsutvelging. |
| Statistisk sammenheng | Omatter alle former for samvariasjon og korrelasjon mellom to variabler. |
| Statistisk signifikans | Et ________________________ utfall av en statistisk test vil si at nullhypotesen må forkastes. I moderne varianter betyr _______________________ at for eksempel en korrelasjon har en _____________sannsynlighet (p-verdi) som er mindre eller lik ____________nivået, oftest 0,05. |
| Statistisk uavhengighet | I krysstabeller: Hvis de prosentuerte betingdede fordelingene er like og lik marginalfordelingen, er de to variablene i tabellen ___________________________. |
| Statistisk avhengighet | Hvis de prosentuerte betingede ofreldinegne er ulike, og ulik marignalfordelingen, er det ________________ eller statisisk sammenheng (korrelasjon) mellom variablene. |
| Statistiske hypoteser | Er nullhypotesen og den alternative hypotesen i en statistisk test. |
| Stianalyse (stimodell) | Modellbygging ved hjelp av set sett likninger som her kan estimeres ved hjelp av multippel regresjon. ______________ er som oftest basert på standardisrte regresjonskoeffisienter. |
| Stratifisert utvelging | Populasjonen ________________, deles inn i grupper (______) fø utvalget trekeks ved enkel tilfeldig trekking. Hensikten er å sikre at utvalget er representinativ på ______________variablene. Også denne teknikken krever en lsite over populasjonen. |
| Substansielle forklaringer | Går på at en sammenheng er reell, eller virkelig. Forskjelelr mellom undersøkelser i ulike land skyldes at landende faktiske er ulike når det gjelder det fenomen som studeres. |
| Tau-c (τ) | Korrelasjonsmål beregnet på ordinale vriabler, som også fungerer selv om det er sammenfallende ranger. |
| Teoretisk utvelging | Utvelging av enheter (case) ut fra teoretiske kriterier. Er også kjent som strategisk utvelging. Brukes i kvalitative og i komparative undersøkelser. |
| Teori | Vid betydning: Idé, forklaring Snever betydning: Byggverk av hypoteser av ulik generalitet. _________ kan være helt generelle, eller de kan ha vgrenset gyldighet i tid og rom. |
| Testobservator | I statistisk test: Statistisk størrelse med en kjent samplingfordeling. Beregnes for et utvalg og benyttes til å avgjøre utfallet av en statisisk test. |
| Test-retest-reliabilitet | Reliabilitet som måles med korrelasjonen mellom en variabel målt på to tidspunkt med kort mellomrom. |
| Teststyrken | Sjansen for å forkaste en falsk nullhypotese, gitt alternative verider av den parameter som testes. |
| T-fordelingen | En symmetrisk statistisk sannsynlighetsfordeling som har nært slektskap med normalfordelingen, men er litt flatere i små utvalg. I store utvalg er den identisk med normalfordelingen. |
| Tidsdesign | Tverrsnitt- og langgående design: Forskningsopplegg etter tidsdimensjonen. |
| Tosidig test | Statistisk test der nullhypotesen forkastes både ved høye eller lave verdier av testobservatoren |
| Triangulering | Flermetodedesign: Bruk av flere metoder i en undersøkelse, for eksempel ved å kombinere spørreskjemaer (kvantitativ) og samtaleintervju (kvalitativ). |
| T-testen (for gjennomsnitt) | Finnes i en rekke varianter for ett og to utvalg. I to-utvalgstester testes forskjellen mellom to gjennomsnitt, for eksempel i timelønn mellom menn og kvinner. |
| Tverrsnittsundersøkelser | I en slik undersøkelse registreres data bare én gang (på ett tidspunkt) for hver analysenhet. |
| Type I feil | Sannsynlighten for å forkaste en sann nullhupotese i en statistisk test. Sanmsynnlighten for ________ er lik signifikansnivået. |
| Type II feil (β) | Sannsynligheten for å unnlate å forkaste en gal nullhypotese i en statistisk test. Teststyrken er definert som 1 - β. |
| Typologi | En teoretisk eller empirisk klassifisering av objekter. |
| Uavhengig variabel (X) | Forklaringsvariabel |
| Utvalgsfordelingen | En frekvensfordeling. For en kategori-variabel består den av variabelens verdisett og de tilhørende frekvenser. |
| Validitet | Går på om en faktisk måler det en vil måle. |
| Variablenes målenivåer | Avgjør hvor mye infomrasjon som liggeri tallkodene. Det er vanlgi å skille mellom nominal-, ordinal-, intervall- og forholdstallsnivået. |
| Variabler | (Analyse)enhetene (beskrives ved hjelp av _________. Hvis enhetene er mennesker, så er kjønn, utdanning, yrke eksempler på _________. Hver ______________ har et stett verider, for eksempel har kjønn verdiene mann og kvinne. |
| Variansen | Et mål på spredning for kontinuerlige variabler. Det bygger på summen av de kvadrerte avvik fra gjennomsnittet for alle enheter i et utvalg elelr populasjon. |
| Vitenskapelige revolusjoner | Et viktig trinn i Kunhs vitenskapsteoeri der et nytt paradigme fortrenger det dominerende paradigme. |
| Ytre validitet | Går på om resultatene fra et eksperiment kan generaliseres. |
| Økologisk feilslutning | Den vanligste nivåfeilslutningen. Forekommer når makrodata brukes til å beregne mikrosammenhenger. |
| Årsaksforklaringer | Består av en robust sammenheng mellom X og Y som kan forklares gjennom en elelr flere årsaksmekanismer. En sammenheng er robust hvis årsaksrekekfølgen mellom X og Y er spesifisert, o sammenhengen er kontrollert for andre |
| Årsaksindikatorer | Indikatorene som danner en indeks. |
| Årsaksmodeller | En framstilling i et diagram der årsaksrelasjonene mellom et sett variable illustres av piler. |
Combine with other sets
Share on Facebook
Share on MySpace