27 terms

Sosiale avvik

STUDY
PLAY
Sosialt avvik
Atferd eller handlinger som svært tydelig er i uoverensstemmelse med normene i et sosialt system, atferd som går utover grensene for det normale/sosialt akseptable.
Sosial kontroll
Det å sørge for at samfunnsmedlemmene følger normene for akseptert atferd. Består av prosessene sosialisering, normdanning og sanksjonering.
Kriminalitet
Handlinger som bryter mot gjeldende lov, og som er belagt med trusler om straff som ilegges av en domstol.
Forbrytelse
Et lovbrudd med en strafferamme på mer enn tre måneder fengsel. Kommer i strafferegisteret.
Forseelse
Et mindre alvorlig lovbrudd, med strafferamme på under tre måneder i fengsel. For eksempel naskeri og brudd på vegtrafikkloven.
Strafferamme
Regulerer minimums - og maksimumsstraff for ulike lovbrudd.
Mørketall
Kriminalitet som ikke blir oppdaget eller anmeldt.
Individmodellen
En måte å forklare sosialt avvik på som tar utgangspunkt i individet: at det enten er sykt eller at det tar rasjonelle valg.
Samfunnsmodellen
En måte å forklare sosialt avvik på som tar utgangspunkt i samfunnet som individet er en del av: at faktorer som arbeidsledighet, fattigdom og urettferdig fordeling kan forklare kriminalitet.
Stemplingsteorien
En teori som forklarer årsakene til kriminalitet. Omgivelsenes oppfatning av en person som avviker eller kriminell gjør at personen etter hvert ser på seg selv som kriminell og dette oppmuntrer til videre kriminell løpebane.
Mulighetsteorien
En teori som forklarer årsakene til kriminalitet. Kriminalitet oppstår fordi noen ikke får de samme mulighetene som andre. Sosial oppløsning og fremmedgjøring bidrar til dette.
Teorien om kriminelle subkulturer
En teori som forklarer årsakene til kriminalitet. Fokuserer på gjengkriminalitet: at det i enkelte ungdomsmiljøer etableres en egen kultur hvor avvik fra storsamfunnets normer og regler nærmest blir akseptert, og hvor det skjer opplæring i lovbrudd.
Tilbakefall
Når en person som har begått en straffbar handling, begår en ny straffbar handling.
Påtaleunnlatelse
Den mildeste reaksjonsform ved kriminelle handlinger. En formell advarsel. Betyr at påtalemyndighetene ikke reiser tiltale for en straffbar handling.
Konfliktrådet
Politiet kan overføre en sak til dette organet, hvor den skyldige kan gjøre opp for seg direkte overfor offeret, og uten å koble inn domstolene. Forutsetter at både offeret og gjerningspersonen ønsker det. Brukes for eksempel ved skadeverk, butikktyveri og nettmobbing.
Bot
En pengestraff, som innebærer at du må betale inn et visst beløp til staten. Brukes ofte ved forseelser, som trafikkforseelser, smugling, skadeverk og naskeri.
Samfunnsstraff
En straff som er et alternativ til en streng betinget dom eller ubetinget fengsel i ett år. Innebærer som oftest at den dømte gjør en form for samfunnsnyttig tjeneste eller arbeid, for offentlige eller private organisasjoner.
Betinget fengselsstraff
En straff som innebærer at den dømte ikke soner i fengsel hvis han overholder de betingelsene domstolen bestemmer.
Ubetinget fengselsstraff
En straff som innebærer frihetsberøvelse av den dømte, som må sone sin dom i fengsel.
Forvaring
Den alvorligste straffereaksjonen i Norge. Blir brukt når domstolene mener det er nærliggende fare for gjentakelse av den kriminelle handlingen. Innebærer at domstolene kan forlenge tiden den kriminelle må sone i fengselet med inntil fem år i gangen, for å beskytte samfunnet mot nye alvorlige forbrytelser.
Den tredje statsmakt
Domstolene. Har en uavhengig stilling.
Tingretten
Første instans i straffesaker. En juridisk fagdommer og to lekdommere tar stilling til og bestemmer både skyldspørsmålet og straffen.
Lekdommer
Meddommere som er vanlige mennesker uten juridisk utdanning.
Lagmannsretten
Første ankeinstans etter tingretten, for både den tiltalte og påtalemyndighetene. Både skyldspørsmålet og straffeutmålingen kan ankes. Sammensetningen av fagdommere og lekdommere avhenger av hva som ankes og strafferammen i saken.
Høyesterett
Øverste domstol og siste ankeinstans. Partene i en sak kan anke til denne retten dersom de mener det er feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen, eller ved straffeutmålingen. Består av fem dommere i hver sak.
Individualpreventiv virkning
Straffen er et tilsiktet onde og skal avskrekke lovbryteren fra å begå flere kriminelle handlinger.
Allmennpreventiv virkning
Straffen skal avskrekke alle innbyggere, allmennheten, fra lovbrudd. Folk vet at de kan bli straffet, og unngår derfor å bryte loven.
OTHER SETS BY THIS CREATOR