Created by
Terms in this set (27)
Hva handler politikk om annet enn at det er en måte å styre samfunnet på?
Politikk er ikke noe man kan velge å stå utenfor. Det er uløselig knyttet til det å leve i samfunn med andre og handler også om hvordan vi forholder oss til andre mennesker.s
Demokrati
Ordet demokrati betyr folkestyre, et begrep vi forbinder med noe positivt. To av de viktigste kjennetegnene på et demokrati er at den politiske makten ligger hos folket, og at alle skal ha lik mulighet til å delta i politikken:
- innbyggerne skal sammen bestemme hvordan samfunnet skal styres. Det gjør de gjennom frie politiske valg. Dette kaller vi folkesuverenitet.
- i et folkestyre skal alle ha de samme mulighetene til å påvirke samfunnsutviklingen og delta i det politiske livet. Allmenn og lik stemmerett er derfor et viktig kjennetegn ved demokratiet. Dette kaller vi politisk likhet.
- innbyggerne skal sammen bestemme hvordan samfunnet skal styres. Det gjør de gjennom frie politiske valg. Dette kaller vi folkesuverenitet.
- i et folkestyre skal alle ha de samme mulighetene til å påvirke samfunnsutviklingen og delta i det politiske livet. Allmenn og lik stemmerett er derfor et viktig kjennetegn ved demokratiet. Dette kaller vi politisk likhet.
Folkesuverenitet
- innbyggerne skal sammen bestemme hvordan samfunnet skal styres. Det gjør de gjennom frie politiske valg. Dette kaller vi folkesuverenitet.
Politisk likhet
- i et folkestyre skal alle ha de samme mulighetene til å påvirke samfunnsutviklingen og delta i det politiske livet. Allmenn og lik stemmerett er derfor et viktig kjennetegn ved demokratiet. Dette kaller vi politisk likhet.
Kjennetegn på demokrati
- respekt for menneskerettighetene
- har ordninger som sikrer innbyggerne grunnleggende rettigheter, som religionsfrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet.
- alle skal få tro og si hva de vil, og de skal kan kunne organisere seg for å kjempe for synspunktene og rettighetene sine.
- demokratiet respekterer at mennesker er forskjellige og har ulike meninger og interesser. Dette kaller vi pluralisme.
- i stedet for å forlange at alle skal mene og gjøre det samme, har demokratiske samfunn ordninger som sikrer at alle skal bli hørt.
- i demokrati er det også viktig å beskytte mindretallets rettigheter. Dersom grupper som er for små til å oppnå politisk innflytelse alene, stadig føler seg "overkjørt" av flertallet, vil de kanskje miste tilliten til de demokratiske spillereglene. Sametinget og samerettsparagrafen i den norske grunnloven gir for eksempel den samiske delen av befolkningen innflytelse i saker som er spesielt viktige for denne folkegruppen.
- et annet viktig særtrekk ved demokratiet er at politikken ikke skal styr alle områder av samfunnet eller i for stor grad gripe inn i privatlivet til folk. Vi skal ha et privatliv, så lenge vi ikke bryter loven. For eksempel seksuell legning, røyking og alkohol over 18 år er privatsaker.
- har ordninger som sikrer innbyggerne grunnleggende rettigheter, som religionsfrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet.
- alle skal få tro og si hva de vil, og de skal kan kunne organisere seg for å kjempe for synspunktene og rettighetene sine.
- demokratiet respekterer at mennesker er forskjellige og har ulike meninger og interesser. Dette kaller vi pluralisme.
- i stedet for å forlange at alle skal mene og gjøre det samme, har demokratiske samfunn ordninger som sikrer at alle skal bli hørt.
- i demokrati er det også viktig å beskytte mindretallets rettigheter. Dersom grupper som er for små til å oppnå politisk innflytelse alene, stadig føler seg "overkjørt" av flertallet, vil de kanskje miste tilliten til de demokratiske spillereglene. Sametinget og samerettsparagrafen i den norske grunnloven gir for eksempel den samiske delen av befolkningen innflytelse i saker som er spesielt viktige for denne folkegruppen.
- et annet viktig særtrekk ved demokratiet er at politikken ikke skal styr alle områder av samfunnet eller i for stor grad gripe inn i privatlivet til folk. Vi skal ha et privatliv, så lenge vi ikke bryter loven. For eksempel seksuell legning, røyking og alkohol over 18 år er privatsaker.
Pluralisme
demokratiet respekterer at mennesker er forskjellige og har ulike meninger og interesser. Dette kaller vi pluralisme.
Hva skal til for at vi kan kalle et samfunn demokratisk?
Det må også være en rettsstat.
Rettstat
En rettsstat betyr blant annet at ingen skal kunne straffes uten at de har forbrutt seg mot en av samfunnets lover. Det betyr også at alle som er mistenkt for å ha gjort noe galt, har rett til å få saken sin prøvd i en domstol der de også har krav på å få hjelp fra en forsvarer. I en rettsstat er det et absolutt krav at domstolene er uavhengige og ikke kan påvirkes av de som har den politiske makten. De valgte politikerne skal vedta de lovene som gjelder i samfunnet, men det er bare domstolene som kan dømme de som er mistenkt for å ha forbrutt seg mot en av fisse lovene. Vi kan derfor si at rettsstaten er der for å beskytte den enkelte innbygger mot maktovergrep fra staten.
Hvorfor kan vi si at demokrati er et forsøk på å finne en balanse mellom samfunnets behov for lover og regler og det enkelte menneskes ønske om å bestemme over seg selv uten innblanding fra styresmaktene?
Fordi respekten for menneskerettighetene, beskyttelsen av mindretallets rettigheter og rettsstatsprinsippene forteller oss at demokrati handler om noe mer enn frie valg. Demokratiet bygger på en forståelse av at mennesker er forskjellige og har ulike behov og ønsker. Selv om samfunnet trenger lover og regler som gjelder for alle, og som setter grenser for den enkeltes frihet, er det viktig at disse lovene ikke krenker den enkeltes grunnleggende rettigheter.
Hva er grunnen til ikke-demokratiske land og hvor stor del av verdens befolkning lever i slike land?
Grunnen kan være fordi styresmaktene ikke respekterer innbyggernes grunnleggende rettigheter, eller fordi de politiske lederne har kommet til makten på andre måter enn gjennom frie valg. Over halparten av verdens befolkning lever i dag i land som kan karakteriseres som ikke-demokratiske.
1/3