Upgrade to remove ads
Only $35.99/year

Norsk begreper

Terms in this set (34)

Tradisjonalisme
Tradisjonalisme handler om å videreføre tradisjoner fra tidligere århundre. Tradisjonlistene mener at kunst skal være begripelig. Formen er det viktigste kjennetegnet. Den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med de eksisterende uttrykksformene, men bruker dem og utvikler dem videre.
Modernisme
Modernisme er en tendens/retning innen kunsten fra 1800-tallet og utover. Bryter bevist med tidligere uttrykksformer. Modernitet: Begrep som henger sammen med utviklingen i samfunnet. Troen på at menneskene ved opplysning, vitenskap og fornuft kan skape framskritt og forbedre verden
Informativ funksjon
Setter fokuset på saken og prøver å gi et klarest mulig bilde av den
Ekspressiv funksjon
Handler om å uttrykke følelse i retning av jeg personen eller forfatteren
Appellativ funksjon
Handler om å oppfordre
Estetisk funksjon
overraskende ordvalg, et originalt bilde eller en ny vinkel å se verdenen fra.
Geolektisk variasjon
Dialekter: talespråkets variasjon fra ulike geografisk lokasjoner
sosial variasjon: sosiolekt
Hvordan språkbruken varierer mellom ulike sosiale grupper (alder, yrkesgrupper, osv.).
Idiolektsisk variasjon
En idiolekt er en persons individuelle talemål.
Målmerker
Kjennetegn man bruker for å identifisere en dialekt og dermed hvor noen kommer fra
Endevokaler
Hvordan infinitiv ender
Endevokal med e- mål
Når alle infinitivene ender med e som vite, kaste osv. Gjelder Nord-Vestlandet, Sørlandet, Troms, Finnmark og mange bymål.
Endevokal med a-mål
Når infinitivene ender på a, som vita, kasta osv. Gjelder store deler av Vestlandet.
Apokope
Når infinitivsvokalen faller helt bort, slik at infinitivsformen blir å kast, av kaste osv.
Kløyvd infinitiv
Når en dialekt har to endinger i infinitiv. Altså e og a: kaste og vera eller a og ingen: verra og kast. Fordelingen blir regulert av jamvekstregelen. Du finner det på Østlandet, Trøndelag og sørlig del av Nordland.
Jamvekstregelen
Den kommer fra norrønt språk og forteller hvilke verb som får a, e eller ingen ending i infinitiv.
Jamming
Tiljamming er når de nærmer seg litt med ord som vækka. utjamming er når vokalen inne i ordet og vokale i slutten av ordet har blitt like vækkæ.
Tykk l
To typer enten l for l i ord som sol, dal osv eller for rd om hard/hal, jord/jol.
Palatilisering
Når konsonantene l, n, d og t får en j-lignende lyd. det vanligste er at l og n blir palatale.
Personlig pronomen
Mye variasjon,særlig i første persons entall og flertall. I entall har du eg, æ, æg, je, jei, i, æo, ai. I flertall har du vi, me, mi og oss.
Nektingsadverb
Ikkje er den vanligste formen for nektingsadverb, andre er ikkj, itj, ikke, inte og ente.
Differansiering
Når en lyd blir byttet ut med en annen lyd. F.eks. Sogn og Hordaland, Rogaland har det vanligste lydsambandet rn blitt til dn i f.eks. barn-badn og guttarne- guttadn.
Segmentering
Når du har fått en ny lyd altså et nytt segment. f.eks. ll til dl i fjell til fjedl, eller nn til dn i finna til fidna.
Assimilasjon
Når to lyder i en konsonantgruppe blir like sier vi de blir assimilerte. f.eks. kveld til kvell og sand til sann.
Bundet hunkjønnsformer
Har store geografiske forskjeller. Hun har -a, -e, -æ, -i/ei, og o/å endinger som sole, soli, solæ, solo, sola, solå.
Trykk
Trykk ligger som regel på først stavelse i norsk, noen låneord har vekslende trykkplassering og vestnorske og nordnorske dialekter legger trykk på siste stavelse.
R-uttale
De skarrer r-ene på Sør- og Vestlandet og ruller r-ene i resten av landet
Monoftongering
Monoftong betyr enkeltvokaler. Monoftongering er når de gamle norske diftongene (ei, au og øy) har blitt monoftonger (e & ø)
Diftongering
En diftong har to vokaler uttalt etter hverandre i samme stavelse. Det skjer med ei, au, øy & å (Hardanger, Voss og Sogn)
Oppmykning av ptk til bdg
gape blir til gabe og vike til vige. Skjer i den blaute kyststiba altså Sørlandet og sørlige delen av Rogaland.
Østnorsk
• Infinitiv: Kløyvd (væra, kaste)
• Tjukk l: av l og rd (sol og bol (bord))
• Palatalisering: I det nordlige området (innj,
tannj)
• Pronomen 1. person entall: Fjellbygdene eg
og e. Flatbygdene je og jæi.
• Nektingsadverb: Fjellbygdene ikkje.
Flatbygdene itte og ikke.
Trøndersk
• Infinitiv: Kløyvd med apokope og utjamning
(kast og vårrå)
• Tjukk l: Størsteparten av området av l og rd
(sol og bol (bord)). I deler av sør bare for l
(sol og bord)
• Palatalisering: I hele området. (villj og reddj)
• Pronomen 1. person entall: æ mest brukt.
Også i, ai og je noen steder.
Vestnorsk
• Infinitiv: enten a-mål eller e-mål (vera og kasta
eller vere og kaste)
• Pronomen 1. person entall: eg mest vanlig.
Også i, ei og ai noen steder
• Bøyning av hunkjønnsordene (f.eks. jento eller
jentå)
• Palatalisering: Når k og g står mellom vokaler
(dajen og takje). I nord av n (mannj)
• Segmentering: av ll og nn (fjedl og fidna)
• Skarre-r i sør og sørvest
Nordnorsk
• Infinitiv: apokope i sør, e-mål i nord (vær og
kast, være og kaste)
• Tjukk l: I den sørlige delen av l (sol og dal).
Helt sør også for rd (bol (bord)). Nord for
Salten i Nordland og i Troms og Finnmark
finnes ikke tjukk l.
• Palatalisering: hele området (kvellj og mannj)
• Pronomen 1. person entall: e, eg og æ
• Nektingsadverb: ikkje. I Nord-Troms og
Finnmark ikke.
Sets found in the same folder