Only $35.99/year

kultur og religion soso uke 21

Terms in this set (37)

Typisk for moderne kulturer er det vi kaller for individualisme. Det går ut på tanken om at individet er et fritt, handlende og kreativt vesen med bestemte rettigheter. Vi har medfødte rettigheter og frihet til å gjøre våre egne selvstendige valg. I tradisjonelle samfunn er ikke dette en selvfølge, og det var det ikke i vårt samfunn før i tiden heller.

Den vestlige personoppfatningen kan vi kalle for egosentrisk. Det går i hovedsak ut på at det er deg selv, individet, som står i sentrum av din verden. Vi i vesten er svært opptatte av individet og dets rettigheter og muligheter. Idealet er for mange "the self made man" og vi skylder vår suksess og nederlag på oss selv. I mer tradisjonelle samfunn er det mer vanlig å henvise til Gud eller skjebnen i sånne situasjoner. En egosentrisk personoppfatning innebærer at det er deg selv som er i sentrum for tanker og følelser.

I mange tradisjonelle samfunn er det den sosiosentriske personoppfatningen som dominerer. dette gjelder for eksempel mange land i Afrika. Der er det samfunnet, og ikke enkeltindividet som står i sentrum av "verden" og man må alltid ta hensyn til omgivelsene før du tar hensyn til deg selv. Slike samfunn er preget av at man er en del av noe større enn deg selv, ved at klanen står høyere enn individet. Det er viktig å være lojal mot slekten og ekteskapet er ikke bare mellom to mennesker, men fungerer som en allianse som binder to familier sammen og kan være svært viktig både sosialt og økonomisk. Beslutningen om hvem man skal gifte seg med og hvilken slekt man skal gifte seg inn i blir derfor tatt av familie og slektninger.

Dersom vi ser den sosiosentriske personoppfatningen fra et etnosentrisk ståsted vil vi si at det er galt og rart at man feks ikke kan velge hvem man skal gifte seg med. Ser man det fra et kulturrelativistisk ståsted er det lettere å finne positive sider ved det. I slike tradisjonelle samfunn er man ofte mer avhengig av slekten sin. Jord går feks i arv, og er noe som er svært viktig for å kunne overleve.
Vi skiller mellom familie, slekt/klan og hushold. Familien kan defineres som en sosial institusjon/sosial gruppe som er knyttet sammen via slektskap eller ekteskap, der de voksne medlemmene er ansvarlig for oppdragelse og oppfostring av egne eller adopterte barn. Det er en universell ordning og utgjør som regel en bosetningsgruppe.

Det er forholdsvis få steder der storfamilien er den alminnelige familieformen, men den er vanlig i blant annet jordbrukssamfunn. I de tradisjonelle samfunnene er slekten kjernen i det sosiale livet og de bestemmer og styrer seksualitet, familieliv, økonomisk aktivitet, politisk aktivitet og religiøs aktivitet.

vi kan skille mellom patrilineære og matrilineære storfamilier. I patrilineære samfunn blir slekten regnet ut fra mannen, mens den blir regnet ut fra kvinnen i matrilineære samfunn. I patrilineære samfunn består en typisk storfamilie av mann, hustru, gifte sønner med familie og ugifte sønner og døtre. Når døtrene gifter seg blir de en del av ektemannens storfamilie. Det er faren som er overhodet og når han dør vil etter hvert sønnene overta. Slike familieformer finner vi særlig i Afrika og Asia. I matrilineære samfunn består som regel familien av mann, hustru, gifte døtre og deres familie og ugifte sønner og døtre. Den eldste kvinnen er som regel overhodet og når en sønn gifter seg blir han som regel en del av sin kones storfamilie. Denne familieformen er særlig kjent fra amerikanske indianersamfunn.

Det er viktig å skille matrilineære samfunn fra et matriarkat og patrilineære samfunn fra et patriarkat. Et matriarkat er et samfunn der kvinnene har mest makt, mens et patriarkat er et samfunn der mannen har mest makt.

I ulike kulturer får vi også ulike familieformer. Den lovlige ekteskapsformen i Norge er monogami, som betyr at man kun kan gifte seg med en person.
I andre samfunn kan vi finne ekteskap mellom en mann og flere kvinner. dette kalles polygyni. Polygyni er utbredt i stammesamfunn og jordbrukssamfunn i ulike deler av verden og i den muslimske verden. I slike samfunn har gjerne kvinnene sine egne boliger innenfor familiebostedet, mens ektemannen bytter på å bo hos hver av dem. I Koranen står det feks at en mann kan har fire koner.
I andre samfunn kan vi finne ekteskap mellom en kvinne og flere menn (gjerne brødre). Dette kalles polyandri og er svært sjelden, men finnes blant annet i noen samfunn i India og Tibet. En forklaring kan feks være at man hindrer oppdeling av farsgården ved at brødrene er gift med samme kvinne og lever i samme husholdning.
Bigami, å ha flere ektefeller, er likevel ikke vanlig i land der det er lov. det er fortsatt de monogame familiene som dominerer. Ekteskap er som regel en ordning som legaliserer samliv mellom kvinne og mann, men i land som Norge er det innført en kjønnsnøytral ekteskapslov som innebærer at to av samme kjønn kan gifte seg.

Når foreldrene har stor innflytelse på hvem man skal gifte seg med, kalles det arrangerte ekteskap. Når foreldrene tvinger barne til å gifte seg med noen mot deres vilje kalles det for tvangsekteskap.
Fornuftekteskap?
henteekteskap?
psykologisk funksjon:
Alle mennesker har behov for tilhørighet og trygghet og religionen kan bidra til å gi mennesker en følelse av kontroll i sitt eget liv. Et viktig psykologisk behov religionen også kan bli med å fylle er å gi mennesker tilhørighet. Gjennom å være en del av et fellesskap (menighet feks) og noe større. Troen om at det finnes en verden større enn oss selv kan også bidra med å gi mennesker håp og trøst, og tro på at det er trøst og hjelp å få fra høyere makter. Religionen kan dermed gi mennesker livsmening, identitet og livsmot.

sosial og kulturell funksjon:
- tilhørighet og fellesskap
Den franske sosiologen emile Durkheim mente at religionens integrerende funksjon nærmest var som et lim som holdt samfunnet sammen. Han så at antall selvmord i protestantiske samfunn var høyere enn den i katolske samfunn. Dette forklarte han ved at katolske samfunn har et mye sterkere fellesskap, i motsetning til protestantismen som er mye mer basert på individualisme. Han mente at religionen var veldig viktig for å gi mening med livet.
Religionen kan bidra til å skape individer som er bedre rustet til å møte samfunnets forventninger og krav
Ritualer er handlinger og hendelser som gjentar seg regelmessig og som følger samme mønster: kan virke både forsterkende eller utestengende, men målet er at de skal ha en samlende funksjon


normgivende funksjon:
gi mennesket viktige moralske leveregler og et felles atferdskart
- tanker om rett og galt kommer ofte fra religionen
- de ti bud - Sharia
- alle er like mye verdt, en skal ikke drepe - kristen verdier har lagt grunnlaget for mange lover i Norge i dag

politisk funksjon:
virke politisk stabiliserende eller gi håp til å kjempe i mot undertrykkelse eller legitimere konflikt og diskriminerende samfunnsforhold
Sekularisering er en prosess der samfunnet ikke lenger domineres av religiøse institusjoner og symboler. Dette skjer som et resultat av modernitet og individualisering. Religionen har blant annet blitt mer privat og er ikke lenger et statlig eller samfunnsmessig tema. Prosessen foregår både på individuelt plan og i samfunnet i sin helhet. Oppslutning om kirkelige ritualer ser ut til å holde seg sterkt i Norge. Å delta i ritualene antas å gi en følelse av å være en del av et større hele og bidrar til kontinuitet og stabilitet i folks liv
.
Sekularisering innebærer ofte:
- vitenskapens framvekst
Kirkens tolkningsmonopol forvitrer under opplysningstida. Parallelt med utviklingen av vitenskapen, begynte flere å tvile på religionens troverdighet.
- individualisering
Indvidet står i sentrum i moderne (vestlige) samfunn. Individets posisjon er styrket gjennom menneskerettigheter og de står fritt til å velge i hvilken grad tradisjoner og andre felleskulturelle fenomener skal prege deres liv. At mennesket er fritt, påvirker hvordan man forholder seg til religion.
- religion blir en privatsak
Norge har altså gradvis gått fra et sosiosentrisk samfunn til et egosentrisk samfunn i takt med individualiseringen som følger industrialisering og modernitet. Vi er ikke lenger avhengige av de religiøse felleskapene for å finne trygghet, men kan i større grad gjøre religion til noe privat.
- globalisering
En konsekvens av globalisering er at samfunn blir mer flerkulturelle. Det fører til at ulike religioner og livssyn lever side om side, og at flere virkelighetsoppfatninger får komme til uttrykk.