Biologi kapittel 4

Term
1 / 35
Forskjeller og likheter mellom eukaryot og prokaryot celle
Click the card to flip 👆
Terms in this set (35)
Forskjeller og likheter mellom eukaryot og prokaryot celle
Likheter
1. Har arvestoffet DNA
2. Kan ta inn næringsstoffer og forbrenne dem til energi og skaffe nye byggesteiner til cellen
3. Omgitt og beskyttet av en cellemembran

Ulikheter
1. Prokaryote celler har ingen cellekjerne og DNA-et flyter fritt i cytoplasmaet
2. Eukaryote celler er større enn de prokaryote cellene
3. Eukaryote celler har flere indre strukturer og organeller inne i cellen
4. Prokaryote celler er bare encellede. Bakterier og arkeer er prokaryote
5. Eukaryote celler kan både være encellede eller flercellede. Protister, planter, sopper og dyr er eukaryote
Eukaryote celler
Eukaryote celler omfatter alle flercellede organismer og en del encellede organismer. Alle organismer i de fire rikene; dyr, planter, sopper og proteser er bygd opp av eukaryote celler. Eukaryote celler består av tre hoveddeler;
-Cellemembran (selektiv permeabel)
-Cellekjerne (inneholder DNA)
-Cytoplasma (består av cellevæske og alle celleorganellene).
Hvilke organeller har en eukaryot celle?
cellemembran
cellekjerne
ribosom
mitokondire
cytoskjelett
Endomembransystemet
ER
Golgiapparatet
Peroksisomer
Lysosomer
Vakuoler
Kloroplaster
Cellevegg
Cellekjerne
Cellekjernen inneholder arvestoffet DNA, og kalles cellens kontrollsenter. Kjernemembranen beskytter cellekjernen. Kjernemembranen er en dobbelt membran som kontrollerer hva som slipper inn og ut av kjernen. Inne i cellekjernen skjer DNA-kopiering (celledeling), og RNA-produksjon (proteinsyntese)
Ribosom
Ribosom er små organeller som består av RNA og proteiner. Ribosomene flyter fritt i cytoplasma eller er festet til det endoplasmatiske nettverket (ER). Ribosomene deltar i proteinsyntesen ved at når kopien av et DNA, mRNA-et kommer ut av cellekjernen, kopler det seg til et ribosom. Ribosom er den eneste organellen i eukaryot celle som ikke er omgir av en membran. Ribosom er produksjonssted for polypeptider
Mitokondirene
Mitokondriene er cellens energiverk, og det er her organisme molekyler fra maten (karbohydrater, fett og proteiner) blir spaltet i prosessen som heter celleånding. Når organiske molekyler brytes ned, blir energien i disse forbindelsene lagret i form av ATP(adenosintrinfosfat). ATP er et molekyl med tre fosfatgrupper, som kan fange opp og lagre energi i de kjemiske bindingene mellom fosfatgruppene.
Cytoskjelett
Cytoskjelettet holder organellene i cellen på plass og stiver opp cellen slik at den holder fasongen og ikke faller sammen. Cytoskjelettet består av tre hovedtyper fibre;
Endomembransystemet
Cellens transportsystem. Membranen rundt kjernen og membranene som omgir organellene danner endomembransystemet. Endomembransystemet består av: det endoplasmatiske nettverket, golgiapparater, lysosomer, vakuoler og cellemembranen.
Endoplasmatisk nettverk (ER)
Fra membranen rundt kjernen går det ut et nettverk av membraner som slipper fra seg blærer. Disse membranene utgjør det endoplasmatiske nettverket. I ER blir stoffer laget (proteiner av polypeptider, ru er), transportert eller lagret
Ru ER;
Membranene som er dekket av ribosomer kaller vi ru ER, her blir det laget proteiner av polypeptidene som ribosomene lager.
Glatt ER;
De membranene som ikke er dekket av ribosomer kaller vi glatt ER, og her blir det produsert organiske molekyler som fettsyrer, fosfolipider og hormoner. Glatt ER er viktig for nedbrytingen av lesestoffet og giftstoffer.

I det endoplastamtiske nettverket blir det avsløret blærer som blir til transportblærer. Disse blir transportert til andre organeller som trenger de organiske molekylene

ER er ey produksjonssted og et transportsystem
Golgiapparatet
Golgiapparatet er en del av transportsystemet i cellene, endomembransystemet. Golgiapparater endrer, pakker, sorterer og transporterer store organiske molekyler for bruk inne eller utenfor cellen. Den viktigste oppgaven er å sette "adresselapper" på proteiner i form av karbohydrater slik at de blir transportert til rett sted.

Membranblærer fra ER smelter sammen med golgiapparatet og tømmer innholdet sitt. Organiske molekyler fra ER blir endret eller ombygd til andre molekyler ved hjelp av enzymer i golgiapparatet. Molekylene blir så transportert videre
PeroksisomerCellen inneholder ulike blærer (peroksisomer og lysosomer) som er viktige i nedbrytingen av store molekyler, bakterier og organeller som ikke fungerer lenger. Sammen med lysosomer er peroksisomer cellens renholdsverk. Peroksisomer er blærer som inneholder enzymer som bryter ned fettsyrer til mindre molekyler samtidig som det blir dannet giftig hydrogenperoksidLysosomerCellen inneholder ulike blærer (peroksisomer og lysosomer) som er viktige i nedbrytingen av store molekyler, bakterier og organeller som ikke fungerer lenger. Lysosomer inneholder omtrent 50 ulike enzymer som kan bryte ned alle slags store organiske molekyler i cellen. Lysosomene bryter ned utslitte organeller, næringspartikler, virus, bakterier og andre celler som blir "spist" med fagocytose. Lysosmer finnes for eksempel i hvite blodceller og i tårevæsken vårVakuolerVakuoler finner vi bare i planteceller og er væskefylte rom i cytoplasmaet. I vakuolene er det cellesaft som opprettholder trykket inne i plantecellen og stiver opp hele planten. Vakuoler kan være lagringsplass for utskilte stoffer som planten ikke trenger. I blomster er for eksempel fargestoffene samlet i vakuolene. Vakuolene -lagrer forskjellige kjemiske forbindelser -regulerer cellevolumet- -regulerer vannbalansen i cellenKloroplasterKloroplaster finnes i planteceller, og kalles cellenes solcellepanel. Kloroplasrenes funksjon er å fange lysenergi fra sola og omdanne den til kjemisk energi ved å produsere, ATP, oksygen og glukose.CelleveggenCelleveggen beskytter cellen, gir støtte og holder cellestrukturen fast. I tillegg vil celleveggen hindre cellen i å ta opp så mye vann at den sprekker.Prokaryote cellerBakterier og arkeer er encellede prokaryote organismer. De prokaryote organismene har ingen cellekjerne som beskytter arvestoffet, DNA. De fleste har en cellevegg. Prokaryoter spiller viktige roller for alle kretsløp i naturen, og bare noen få bakterier er årsak til sykdommer. De prokaryote cellene har ribosomer, cellemembran og som regel celleveggCellestruktur (prokaryote)Prokaryote celler har ikke celleorganeller med membran rundt men de har noen deler vi kaller cellestrukturer -DNA -Plasmid -Ribosom -Cytoplasma -Klorofyll -Cellemembran -Cellevegg -Slimlag -FlagellerPlasmidFinnes bare hos bakterier og er DNA-biter med ekstra egenskaper f eks antibitoka-resistensgenerBakterierI økosystemene kan bakteriene være produsenter, konsumenter og nedbrytere. Bakterier er prokaryote, og spiller en viktig rolle for kretsløpene i naturen. Egenskaper bakterier har: -Bryter ned døde organismer, og bidrar til at de livsviktige grunnstoffene blir resirkulert. -Noen forårsaker sykdom og skader hos andre organismer -Noen er svært nyttige både helsemessig og industrielt -Noen produserer antibitokaOppbygningen til en bakterieBakterier består av bare en celle. Bakterier har tre hovedformer, spiralformede spiriller, kuleformede kokker og avlange staver. Celleveggen er bygd opp av karbohydrater og aminosyrer. Mange bakterier har en flagell som gjør at de kan svømme. Bakterier har ett sirkulert DNA-molekyl som ligger løst i cytoplasmaet. I tillegg har de DNA i plasmider som ligger spredt rundt i cytoplasmaet. Hvis en bakterie er motstandsdyktig mot antibiotika ligger ofte slike antibiotikaresistensgener på plasmidene.Hvordan kan man gruppere bakterier?Enten etter fasong (spiralformede spiriller, kuleformede kokker og avlange staver). Eller så kan vi gruppere dem i autotrofe og heterotrofe bakterier. Autotrofe organismer er produsenter, de produserer organsike forbindelser av uorganiske. En gruppe autotrofe organismer (fotrofe bakterier) driver fotosyntese, en annen gruppe (kjemoautotrofe bakterier) bruker forskjellige organiske forbindelser som energikilde Heterotrofe organismer er konsumenter; de må ta opp organiske molekyler som kan dekke behovet for byggesteiner og energi. Sykdomsframkallende bakterier er heterotrofeFormering hos bakterierBakterier formerer seg bare ukjønnet-ved todeling (binær fusjon). 1. En bakterie kopierer sitt DNA 2. Det skjer en todeling av hele cytoplasmaet (kloning) 3. Begge cellene vokser til den opprinnelige størrelsenHvilke måter kan arvestoffet bli overført mellom bakterier?Konjugasjon, transformasjon og transduksjonKonjugasjonKonjugasjon er en måte arvestoffet kan bli overført på. Når to bakterier ligger ved siden av hverandre; 1. Den ene bakterien lager en tråd som vokser mot den andre bakterien 2. Tråden fester seg i den andre bakterien og trekker den mot seg 3. Den tråddannede bakterien kan overføre arvematerialet til den andreTransformasjonTransformasjon er en måte arvestoffet kan bli overført på. Dersom en bakterie ligger i en løsning med DNA fra andre bakterier, vil det løse DNA-et kunne passere gjennom cellemembranen og inn i bakterien.TransduksjonTransduksjon er en måte arvestoffet kan bli overført på. Bakteriofag (et virus som angriper bakterier) kan overføre DNA fra en bakterie til en annen 1. En bakteriofag kan gå inn i og oppholde seg i en bakteriecelle, og formere seg inne i den 2. Bakteriofagen bruker bakteriens DNA til å kopiere sitt eget arvestoff for å formere seg selv 3. Samtidig kan noen av bakterienes gener bli kopiert 4. Viruset går ut av bakterien og inn i en annen og overfører dermed arvestoffet til bakterien.Hvilke teknikker har vi for å konservere maten-gjæring -tørking -sylting -røyking -salting -frysing -krydring -oppbevaring ved lav temperatur Disse teknikkene hemmer bakterienes vekst eller gjør så bakteriene blir dreptBakterienfeksjonEn infeksjon vil si at sykdomsframkallende organismer trenger inn i kroppen og formerer seg der. De vanligste infeksjonene er forårsaket av bakterier i Norge. Stafylokokker og streptokokker fører til mange av de vanlige infeksjonssykdommeneHvilke måter smitter bakterier påGjennom luft (dråpe- og støvsmitte). F eks ved at noen hoster eller nyser. Gjennom kontakt med smittebærere (mennesker eller dyr). F eks ved at vi bruker samme klar, flasker eller andre gjenstander som smittebæreren har brukt. Eller gjennom vann og mat. Spesielt vanlig å bli syk av maten i utlandet fordi renholdet ofte er dårligere enn i Norge og fordi vi bli utsatt for nye bakteriearter vi ikke har erfaring medAntibiotikaAntibiotika er navnet på en gruppe organiske forbindelser som blir brukt for å drepe bakterier. Antibiotika påvirker prokaryote celler på ulike måter; -Noen gjør at bakterien ikke klarer å kopiere DNA-et sitt når den skal formere seg -Andre gjør at bakterien ikke klarer lage cellevegg etter DNA-et er kopiert Vi har to typer antibiotika; smalspektret(dreper noen bakteriearter) og bredspektret(dreper mange bakteriearter). Smalspektret er den som man mest sannsynlig får resept på av legen Bakterier kan utvikler resistens, motsandsyktighet, mot antibiotika. Dette er veldig dumt fordi da fungerer ikke antibiotika lengerHvordan ser man om det er en bakterie eller virus infeksjon?Ved å ta en blodprøve. Hvis blodet inneholder en stor mengde av proteinet C-reaktivt har du en bakterieinfeksjon. Hvis infeksjonen skyldes et virus vil blodet ha en mye mindre mengde protein.Skal man bruke antibiotika mot bakterier eller virus?Bakterieinfeksjoner som immunforsvaret ikke klarer å ta knekken på selv, bør behandles med antibiotika. Antibiotika dreper ikke virusVirusVirus er ikke laget av celler, men de er partikler som har en proteinkappe med arvestoff inni. Mellom proteinkappen og arvestoffet (DNA eller RNA) finnes bare væske eller luft. Hensikten til arvestoffet i et virus er å komme seg inn i en celle og kopiere arvestoffet. Viruset alene har ingen organeller, ikke noe cytoplasma, ingen enzymer og ikke noe selvstendig stoffskifte. Virus angriper bare bestemte celler, f eks hvite blodceller.Hvordan formerer virus seg1. Virusets arvestoff tar kontroll over en vertscelle 2. Viruset bruker vertscellen til å lage mange kopier av seg selv 3. Viruset fester seg til cellen og sender arvestoffet sitt inn i cellen 4. Virusarvestoffet går helt inn i vertens kjerne og fester seg til vertens DNA. 5. Virus-DNA bruker vertens celleinhold til p lage kopier av sitt eget arvestogg 6. Byggemateriale inne i verten blir brukt til å lage nye proteinkapper, og slik blir det dannet mange kopier av virusetFra prokaryot til eukaryot organismeFossilfunn tyder på at eukaryote organismer oppstod fra prokaryote for mer enn to milliarder år siden. Hvordan kan dette ha skjedd? -Cellemembranen I en prokaryot celle foldet seg innover og la seg rundt det frie DNA-et og dannet en dobbelt kjernemembran -Andre deler av cellemembranen dannet blærer som omsluttet områder som ble til spesialiserte organeller -Noen av cellene omsluttet en fotosyntetiserende prokaryot ved endosymbiose som dannet kloroplaster -Andre energiproduserende prokaryote organismer ble også pakket inn og ble til mitokondriene