1) Hvordan forholdet mellom organisasjon og omgivelser oppfattes
Betrakter man organisasjonen som aktiv, dominerende, ledende, osv i forhold til omgivelsene sine, eller antar man at organisasjonen er passig og under press på å tilpasse seg omgivelsene? 2) Hvilke syn har man på menneskets handling
Spørsmål til menneskets natur, rasjonelle eller irrasjonelle handlinger?
3) Hvordan organisasjonen kommer frem til sannheten?
Gjennom testing og utprøving av antatte sannheter, hører på ledere eller bli enig i fellesskap om hva som er sant?
4) Hvordan organisasjonen betrakter tid
Fortid, nåtid eller fremtid?
5) Hvilke antakelser man har om menneskelig natur?
Bestemmes det av omgivelser og situasjonsfaktorer eller er menneske godt eller ondt?
6) Hvilke syn man har på relasjoner mellom mennesker
Følelsestyrt eller rasjonell, konkurrere vs samarbeid, deltakelse eller en beslutningsmyndighet, hierarki eller egalitære struktur?
7) Synet på Konflikt?
Homogene eller heterogene grupper? - Uttrykk for kultur som kan observeres. Alle uttrykk for de underliggende kulturelementene (grunnleggende antakelser, verdier og normer) som kan observeres er artefakter.
- Artefakter virker som kulturelle symbolerved at de formidler informasjon om hva som kjennetegner de underliggende kulturelementene.
- Artefakter må tolkes
- De har 3 hovedgrupper
1) Det menneske sier
Man overfører 'den riktige' måten å oppfatte, tenke og føle på i forhold til bestemte problemer ut ifra de historiene man forteller. Selv språket er ofte fullt av symboler som gir en spesiell mening for enkelte. For eksempel faggrupper som bruker fagterminologi.
2) Det mennesker gjør (atferd)
Et sentralt kulturartefakt knyttet til atferd er hvordan medlemmer i en organisasjon uttrykker føleleser. Affekte uttrykk (sinne, gråt, taushet) er viktige kulturartefakter. I hvor stor grad slike affektive uttrykk tillates å komme frem i organisasjonen vil kunne tolkes som et uttrykk for grunnleggende antakelser, verdier og normer i organisasjonen.
3) Fysiske gjenstander
- Logo, Bygg, bro, uniformer, malerier, whatever. 1) Hierarki
Grunnleggende antakelse: effektivitet skapes gjennom forutsigbare og stabile prosesser, noe som krever at man ahr en kontroll over produksjonen, herunder de menneskene som arbeider i den. Verdier: de tman produserer, skal være av god kvalitet, at det skal være stabilt, og det skal komme til avtalt tid. Kontroll står i fokus, og koordinerings- og overvåkingsoppgaver blir vektlagt av lederne.
2) Klan:
Grunnleggende antakelse: effektivitet er noe som skapes gjennom tett samarbeid.
Verdiene: tett knyttet fellesskap, frihet for den enkelte medarbeider, utvikling av kommunikasjonskompetanse og evne til å samarbeide. Samarbeid står sentralt, og utvikle tett bånd mellom medarbeidere.
3) Ad-hoc-krati
Effektivitet er uløslig knyttettil innovasjon. Verdier: fleksibilitet, evne til å kombinere uventede ting, se verden fra nye perspektiver. Lederen fremstår som entreprenør, innovativ, har en visjon for fremtiden. Kreativitet står i fokus her. Konfliktnivået er høyt fordi det anses til å være en kilde til innovasjon.
4) Marked
Grunnleggende antakelse: effektivitet er knytte til et sterkt markedsfokus og evne til å konkurrere. Verdier: evne til å ta markedsandeler, tilå nå mål og til å oppnå lønnsomhet. Lederen driver hele organisasjonen frem og er svært konkurreanseorientert. Konkurranse står sentralt. Røft relasjoner mellom ansatte i organisasjonen.
- Sterk likhetstrekk mellom de kulturelle typene og Mintzbergs konfigurasjoner. Dette påpeker at spesielle strukturer og kulturer henger sammen.