Termofysikk

Term
1 / 31
Termiske bevegelser
Click the card to flip 👆
Terms in this set (31)
Bevegelsene til atomene og molekylene i et stoff. HĂžyere temperatur medfĂžrer raskere bevegelser
Et mÄl for den gjennomsnittlige kinetiske energien til molekylene i et stoff
Den nedre grensen for temperatur: -273,15 grader C
Temperatur mÄlt i kelvin
Temperaturskala med nullpunkt i det absolutte nullpunkt og samma temperaturdifferanse som celsiusskalaen
Summen av den kinetiske energien til molekylene i et stoff, satt sammen av translatorisk energi, vibrasjonsenergi og rotasjonsenergi
Summen av den potensielle energien molekylene i et stoff har, satt sammen av energi i faseoverganger og kjemisk reaksjonsenergi
Det at et stoff skifter mellom de tre fasene fast stoff, vĂŠske og gass
NĂ„r den potensielle energien i atom- og molekylbindingene blir endret i kjemiske reaksjoner
Summen av legemets indre kinetiske energi og indre potensielle energi
VarmeIndre energi som blir overfĂžrt fra ett system til et annet pĂ„ grunn av temperaturforskjellTermofysikkens 1. lovEndringen i den indre energien U i et system er lik summen av varmen Q som er tilfĂžrt og arbeidet W som er utfĂžrt pĂ„ systemetAdiabatisk prosessEn varmeisolert prosess, der det ikke gĂ„r varme til eller fra en gassmengde som komprimeres eller ekspanderesFasediagramGrafisk oversikt over temperaturendring for et stoff som varmes opp/kjĂžles ned og gĂ„r gjennom en eller flere faseovergangerFasevarmeEnergien som skal til for Ă„ smelte eller fordampe 1kg av et bestemt stoffVarmekapasitetEnergien som skal til for Ă„ varme opp 1kg av et bestemt stoff 1KEnergilovenSummen av den ytre og den indre energien for et isolert system er konstant. Energi kan ikke bli skapt av ingenting, og energi kan heller ikke forsvinne. Den kan bare skifte formEnergikvalitet i en prosessKvaliteten pĂ„ energien vi fĂ„r ut av en prosess er alltid lavere enn kvaliteten pĂ„ den energien vi puttet innHĂžyverdig energiEnergi som lett kan omformes til mange andre energiformerLavverdig energiEnergi som er vanskelig Ă„ omforme til andre energiformerTermofysikkens 2. lovVarme gĂ„r ikke av seg selv fra et legeme med lav temperatur til et legeme med hĂžyere temperaturVarmeledningIndre energi overfĂžres ved direkte kontakt mellom to legemerKonveksjonGass eller vĂŠske som passerer et legeme, varmes opp og tar med seg (eller gir fra seg) indre energiTermisk strĂ„lingDen elektromagnetiske strĂ„lingen alle legemer sender utStefan-Boltzmanns lovFor et legeme med temperaturen T er utstrĂ„lingstettheten M, den totale energiutstrĂ„lingen per overflateareal, gitt ved: M=σT^4Svart legemeEt legeme som absorberer all innkommende strĂ„ling pĂ„ alle bĂžlgelengderPlanckkurverGrafer som viser hvordan utstrĂ„lingstettheten fra et legeme med en bestemt temperatur fordeler seg over de forskjellige bĂžlgelengdeintervalleneWiens forskyvningslovBĂžlgelengden for kurvetoppen er gitt ved: λ_topp=a/TUtstrĂ„lingstetthetDen utstrĂ„lte effekten for et legeme per overflatearealUtstrĂ„lt effektDen samlede effekten et legeme utstrĂ„lerInnstrĂ„lingstetthetDen innstrĂ„lte effekten et legeme mottar per overflateareal