Created by
Terms in this set (16)
Utforske og diskutere hvordan en kan være med i og påvirke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanaler for påvirkning
Valgkanalen
-Valg
-Direkte innflytelse gjennom å være medlem av et parti
Organisasjonskanalen
-Interesseorganisasjoner arbeider for å fremme egne interesser
-Eks store organisasjoner har makt gjennom sin medlemsmasse. LO f.eks.
Aksjonskanalen
-Politiske aksjoner kan gi direkte og konkret uttrykk for ens meninger. Avhengig av at media skaper oppmerksomhet om aksjonen. EKS. vindmølledemonstrasjoner.
Mediakanalen
-Påvirke gjennom leserinnlegg
-Nyheter
-Flere partier bruker sosiale medier
-Avisinnlegg i lokalavisa
Personlig kontakt
-Direkte kontakt med politikerne gjennom brev, telefon eks.
-Lobbyvirksomhet er påvirkning bak kulissene hvor personer fra organisasjoner tar kontakt med politikere med mye makt for å prøve å påvirke. Det kan være noe så enkelt som å dele informasjon om en sak eller ulike synspunkter.
-Valg
-Direkte innflytelse gjennom å være medlem av et parti
Organisasjonskanalen
-Interesseorganisasjoner arbeider for å fremme egne interesser
-Eks store organisasjoner har makt gjennom sin medlemsmasse. LO f.eks.
Aksjonskanalen
-Politiske aksjoner kan gi direkte og konkret uttrykk for ens meninger. Avhengig av at media skaper oppmerksomhet om aksjonen. EKS. vindmølledemonstrasjoner.
Mediakanalen
-Påvirke gjennom leserinnlegg
-Nyheter
-Flere partier bruker sosiale medier
-Avisinnlegg i lokalavisa
Personlig kontakt
-Direkte kontakt med politikerne gjennom brev, telefon eks.
-Lobbyvirksomhet er påvirkning bak kulissene hvor personer fra organisasjoner tar kontakt med politikere med mye makt for å prøve å påvirke. Det kan være noe så enkelt som å dele informasjon om en sak eller ulike synspunkter.
Gjøre greie for ulike utfordringer for demokratiet, mellom annen representasjon fra urfolk og minoriteter
Pluralistism samfunn: Samfunn der ulike samfunnsgrupper har muligheter til å kjempe for synspunktene sine, og der diskusjon og meningsmangfold blir sett på som et gode.
-Innvandrere er de som bruker stemmeretten sin minst i landet. Kan være med på å svekke demokratiet i den grad at de ikke får frem sine synspunkter ved å ikke stemme. At alle er med å stemmer er en forutsetning for et vellykket demokrati.
-Økt makt til flernasjonale selskaper på bekostning av folket
-Grupper med større ressurser og påvirkningsmuliger får størst påvirkningskraft.
-Likegyldighet og lav politisk bevissthet og deltakelse blant unge er fremtidige utfordringer.
-Sofasittere svekker demokratiet ved å ikke stemme.
-Hvis politikerne lover men ikke holder, svekker det legitimiteten til demokratiet.
-Innvandrere er de som bruker stemmeretten sin minst i landet. Kan være med på å svekke demokratiet i den grad at de ikke får frem sine synspunkter ved å ikke stemme. At alle er med å stemmer er en forutsetning for et vellykket demokrati.
-Økt makt til flernasjonale selskaper på bekostning av folket
-Grupper med større ressurser og påvirkningsmuliger får størst påvirkningskraft.
-Likegyldighet og lav politisk bevissthet og deltakelse blant unge er fremtidige utfordringer.
-Sofasittere svekker demokratiet ved å ikke stemme.
-Hvis politikerne lover men ikke holder, svekker det legitimiteten til demokratiet.
Diskutere hvordan makt og innvirkning kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold
...
Diskutere sammenhenger mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter
Styreform: rammen for det politiske livet i et land/samfunn, men viser lite til det som skjer i praksis.
:Demokrati er en styreform. Ordet betyr folkestyre og er knyttet til hvordan de politiske prosessene i et samfunn foregår. Henger tett sammen med begrepene rettsstat og menneskerettigheter.
Både menneskerettigheter og rettsstat må legges til grunne for at et land skal bli demokratisk.
Folkesuverenitetsprinsippet: makten utgår fra fokket
Direkte demokrati; folkeavsteminger
Representativ demokrati; velger representanter til å styre for deg.
- Maktfordelingsprinsippet: makt fordelt. stortinget(avgjørende), regjering(lovgivende) , domstolen (dømmende).
-Politisk likhet
-Lav eller ingen korrupsjon
-Frie valg
-Ytringsfrihet
Individet er det sentrale både i demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Demokratiet gir enkeltmennesket frihet til å stemme og å delta i politikken. Menneskerettighetene gir staten plikt til å oppfylle de rettighetene enkeltmennesket har ovenfor staten.
:Demokrati er en styreform. Ordet betyr folkestyre og er knyttet til hvordan de politiske prosessene i et samfunn foregår. Henger tett sammen med begrepene rettsstat og menneskerettigheter.
Både menneskerettigheter og rettsstat må legges til grunne for at et land skal bli demokratisk.
Folkesuverenitetsprinsippet: makten utgår fra fokket
Direkte demokrati; folkeavsteminger
Representativ demokrati; velger representanter til å styre for deg.
- Maktfordelingsprinsippet: makt fordelt. stortinget(avgjørende), regjering(lovgivende) , domstolen (dømmende).
-Politisk likhet
-Lav eller ingen korrupsjon
-Frie valg
-Ytringsfrihet
Individet er det sentrale både i demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Demokratiet gir enkeltmennesket frihet til å stemme og å delta i politikken. Menneskerettighetene gir staten plikt til å oppfylle de rettighetene enkeltmennesket har ovenfor staten.
Gjøre greie for styreform og de viktigste politiske styringsorganene i Norge, både norske og samiske og drøfte flertallsdemokratiet.
I norge har vi monarki, med statminister som styrer på vegne av Kongen. Kongen har ingen reel makt.
Stortinget:
- norges nasjonalforsamling
-169 representanter/mandater
-Hvert fylke har et visst antall representanter
-Det er fordelingen av stemmer i hvert enkelt fylke som bestemmer hvilke partier som får inn representanter for de neste 4 årene
- På stortinget fordeles de i ulike partigrupper med hver sin parlamentarisk leder for å diskutere hvordan de skal stille seg til de ulike politiske sakene.
Oppgaver:
-Vedta nye lover
-Vedta statsbudsjettet
-kontrollere regjeringen
-13 ulike fagkomiteer. Hver enkelt sak blir først behandlet i en av komiteene. Det er her de først og fremst kan påvirke hverandre og fremme synspunkt.
Regjeringen:
-Utøvende makten
-STATSMINISTER(PARTILEDER)
-Sette stortingets vedtak ut i livet
-Man ser fordelingen av mandatene for å se hvem som får danne regjering. Alternativet er koalisjonsregjering, flertallsregjering og mindretallsregjering.
Oppgaver:
-Forslag til statsbudsjett
-Utenrikspolitikk
-Forslag til nye lover
-Ansvar for statlike bedrifter og institusjoner.
Kommune:
Kommunestyre (Storting)
Formannskap (regjering) som velger en ordfører.
Fylkeskommune:
Fylkesting (stortinget)
Fylkesutvalg (regjering)
Flertallsdemokratiet i forhold til urfolk og minoriteter:
-Alle har like rettigheter men siden flertallet styrer kan det være vanskelig for minoriteter å nå fram i ulike politiske saker.
Samene har et eget sameting og er et urfolk. De har derfor en del rettigheter. Og i 1989 vedtok ILO en ny konvensjon som sikrer rettighetene til samene. I form av beskyttelse av kulturen dems. Rett til utdanning på sitt språk.
Sametinget: en viktig begrunnelse er at de er i mindretall og ikke når frem. Derfor ble sametinget opprettet så de kan bestemme det som omhandler dem. og får å gi dem en stemme i storsamfunnet.
Stortinget:
- norges nasjonalforsamling
-169 representanter/mandater
-Hvert fylke har et visst antall representanter
-Det er fordelingen av stemmer i hvert enkelt fylke som bestemmer hvilke partier som får inn representanter for de neste 4 årene
- På stortinget fordeles de i ulike partigrupper med hver sin parlamentarisk leder for å diskutere hvordan de skal stille seg til de ulike politiske sakene.
Oppgaver:
-Vedta nye lover
-Vedta statsbudsjettet
-kontrollere regjeringen
-13 ulike fagkomiteer. Hver enkelt sak blir først behandlet i en av komiteene. Det er her de først og fremst kan påvirke hverandre og fremme synspunkt.
Regjeringen:
-Utøvende makten
-STATSMINISTER(PARTILEDER)
-Sette stortingets vedtak ut i livet
-Man ser fordelingen av mandatene for å se hvem som får danne regjering. Alternativet er koalisjonsregjering, flertallsregjering og mindretallsregjering.
Oppgaver:
-Forslag til statsbudsjett
-Utenrikspolitikk
-Forslag til nye lover
-Ansvar for statlike bedrifter og institusjoner.
Kommune:
Kommunestyre (Storting)
Formannskap (regjering) som velger en ordfører.
Fylkeskommune:
Fylkesting (stortinget)
Fylkesutvalg (regjering)
Flertallsdemokratiet i forhold til urfolk og minoriteter:
-Alle har like rettigheter men siden flertallet styrer kan det være vanskelig for minoriteter å nå fram i ulike politiske saker.
Samene har et eget sameting og er et urfolk. De har derfor en del rettigheter. Og i 1989 vedtok ILO en ny konvensjon som sikrer rettighetene til samene. I form av beskyttelse av kulturen dems. Rett til utdanning på sitt språk.
Sametinget: en viktig begrunnelse er at de er i mindretall og ikke når frem. Derfor ble sametinget opprettet så de kan bestemme det som omhandler dem. og får å gi dem en stemme i storsamfunnet.
Analysere grunnleggende ulikheter mellom de politiske partiene i Norge
M-Skiller mellom en blå høyreside og en rød venstreside. Ytterpunktene i norsk politikk.
-Den borgelige/liberalistiske/konservative høyresiden mot den sosialistiske venstresiden.
Høyre: borgelig
-Privat eie
-Minst mulig offentlig
-Begrenset stat
-Privatiserting
-Mindre vekt på likhet mellom sosial utjevning, individets rett og frihet.
Rødt, sv, ap, sp, krf, venstre, høyre, Frp
Venstre:Sosialistisk
-Statlig eie
-Sterk offentlig regulering
-Velferdsstat omfordeling av ressurser og goder til lavere samfunnslag og individets frihet må balanseres mot like muligheter for alle.
-Mandatene til stortinget er fordelt utover de forskjellige valgkretsene i forhold til innbyggertall og areal. Samtidig er det 19 utjevningsmandat, ett for hvert fylke, for å sikre proporsjonal representasjon og matematisk likhet.
-Den borgelige/liberalistiske/konservative høyresiden mot den sosialistiske venstresiden.
Høyre: borgelig
-Privat eie
-Minst mulig offentlig
-Begrenset stat
-Privatiserting
-Mindre vekt på likhet mellom sosial utjevning, individets rett og frihet.
Rødt, sv, ap, sp, krf, venstre, høyre, Frp
Venstre:Sosialistisk
-Statlig eie
-Sterk offentlig regulering
-Velferdsstat omfordeling av ressurser og goder til lavere samfunnslag og individets frihet må balanseres mot like muligheter for alle.
-Mandatene til stortinget er fordelt utover de forskjellige valgkretsene i forhold til innbyggertall og areal. Samtidig er det 19 utjevningsmandat, ett for hvert fylke, for å sikre proporsjonal representasjon og matematisk likhet.
Hva står de enkelte partiene for
ap: Sterk offentlig sektor og en del markedsøkonomi
sv: Radikal fordeling av samfunnsgodene.
rødt: Både sosialistisk og demokratisk
FRP: Lavere skatter og avgifter og færre offentlige inngrep
Høyre: privat eiendomsrett og et næringsliv uten sterk innblanding fra staten
Venstre: Vi trenger offentlige velferdsgoder, men at næringslivet må være privat.
KRF: Kristne grunnverdier står sentralt.
Senterpartiet: Mennesket og naturen i fokus
sv: Radikal fordeling av samfunnsgodene.
rødt: Både sosialistisk og demokratisk
FRP: Lavere skatter og avgifter og færre offentlige inngrep
Høyre: privat eiendomsrett og et næringsliv uten sterk innblanding fra staten
Venstre: Vi trenger offentlige velferdsgoder, men at næringslivet må være privat.
KRF: Kristne grunnverdier står sentralt.
Senterpartiet: Mennesket og naturen i fokus
Hva skal til for å oppfylle kravene til å kunne si at et land har et demokratisk styresett?
-Stemmerett for alle
-Ytringsfrihet
-Frie og rettferdige valg
-Folkevalgt innflytelse
-Flere menneskerettigheter (ikke bli forfulgt, tanke og religionsfrihet osv.)
-Likhet for loven
-Maktfordelig slik som vi har med stortinget, regjeringen og domstolen
-Kan ikke være korrupsjon
-Staten må ha full kontroll over sitt territorium terrotorium
-Ytringsfrihet
-Frie og rettferdige valg
-Folkevalgt innflytelse
-Flere menneskerettigheter (ikke bli forfulgt, tanke og religionsfrihet osv.)
-Likhet for loven
-Maktfordelig slik som vi har med stortinget, regjeringen og domstolen
-Kan ikke være korrupsjon
-Staten må ha full kontroll over sitt territorium terrotorium
Hva er direkte og indirekte demokrati?
Direkte demokrati:
Ved direkte valg. F.eks folkeavstemninger
Indirekte demokrati:
Ved å velge hvem du vil ha som representant i kommunen ved f.eks kommunevalg.
Velger noen som skal ta avgjørelser for deg.
Ved direkte valg. F.eks folkeavstemninger
Indirekte demokrati:
Ved å velge hvem du vil ha som representant i kommunen ved f.eks kommunevalg.
Velger noen som skal ta avgjørelser for deg.
Hva menes med sperregrense og hvorfor har vi dette?
Sperregrense er ei ordning ved val som regulerer kva parti som får ta del i fordelinga av plassar i forsamlinga det er val til. Sperregrensa er som regel oppgitt i ein prosentdel av røystene.
Students also viewed
Kapittel 8 og 9
8 terms
Sets found in the same folder
Kapittel 8 og 9
8 terms
Other Quizlet sets
Colon & Rectum
29 termsImages
Theory: Learning theories & instructional mod…
23 termsImages
magmid25Teacher
1/4