Immunsystmet

Hva må vi beskytte oss mot?
Click the card to flip 👆
1 / 21
Terms in this set (21)
Hva må vi beskytte oss mot?
Vi må beskytte oss mot mikroorganismer/mikrober som virus, bakterier, parasitter og sopp som man kan få i seg i mat, luft og kontakt med andre mennesker. Dette skjer ved at immunsystemet kontinuerlig jobber for å holde uønskede mikrober på avstand.
Hva er det uspesifikke ytre forsvaret og hvordan virker det
Det uspesifikke ytre forsvarets oppgave er å sørge for at mikroorganismer ikke trenger inn i kroppsvevet, og er godt beskyttet dersom huden er uten sår eller skader. Først og fremst fungerer huden som en god beskyttelse da den har mange lag og består av hudkjertler som skiller ut talg og svette, som igjen beskytter mot truende mikroorganismer. For hulrom i kroppen som nese og munn, beskytter disse komponentene mot mikrober ved at slimhinnene inneholder slim med enzymet lysozym ødelegger cellemembranen hos mikroorganismene. Flimmerhår i luftrøret er en annen komponent som sørger for at bakterier og støv vi puster inn fraktes opp igjen. Saltsyre i magesyren fører til at de fleste mikroorganismene blir drept der. Samtidig er også miljøet i urinveien og vagina surt og kan begrense bakterievekst til en viss grad. (Noen ganger svikter de ulike komponentene). Tårene i øynene har lysosymer som bryter ned cellemembranen.
Hva er det uspesifikke indre forsvaret og hvordan virker det? Forklar hvordan de ulike cellene jobber mot mikrober. Hva er hensikten med en betennelsesreaksjon?
Det uspesifikke indre forsvaret består av fagocytter og proteiner som sørger for at mikroorganismer som kommer inn i kroppen dør. Oppgaven til fagocyttene omfatter angrep på mikroorganismer, og skiller deres celler fra menneskeceller ved å gjenkjenne strukturen på cellemembranen. Eksempelvis er glukoproteiner og glukolipider vanlig å finne på mikroorganismenes cellemembran. Samtidig kan de skille ut kjemiske forbindelser som fagocyttene ufarliggjør. Det finnes flere typer celletyper av fagocytter. For eksempel vandrer makrofagene (storspisere) rundt i kroppen for å bekjempe infeksjoner, spesielt i milten og lymfeknutene. Dendrittiske celler har utløpere som registrerer mikrober og igangsetter en reaksjon i kroppen kalt immunrespons. Proteinene befinner seg i blodet og igangsetter en rekke reaksjoner som fører til at cellemembranen til mikrobene kan bli ødelagt og kan tiltrekke seg fagocytter.
lysosym er et viktig protein som bla hjelper internefroner til å få naboceller til å produsere proteiner som hindrer formering av virus.
Når neutrofile og makrofager kan gjenkjenne bakterier som fremmede, hvorfor sier vi at disse cellene tilhører det uspesifikke immunforsvaret?
Neutrofile og makrofager kan gjenkjenne mikrober og når truende celler kommer inn i kroppen. De kan bare gjenkjenne strukturen på molekylene for å avgjøre om de er mikroorganismer, men klarer ikke kjenne igjen hvilken mikroorganisme det er snakk om, og vil derfor angripe «truslene» på lik måte. Likevel klarer de å gjenkjenne friske celler ved at de består av et spesielt protein, mens syke celler ikke har dette proteinet. Altså-de klarer å skille mellom en frisk og en syk celle
Gjør greie for «missing self» teorien.
Kroppen består av såkalte NK-celler (natural killer cells), som dreper kroppens egne celler dersom den er infisert av et virus eller har kretfceller. «Missing self»-teorien baserer seg på at NK-celler kan gjenkjenne og eliminere slike celler i kroppen som virker truende.
Bakterieinfeksjon
Immunforsvaret angriper en bakterieinfeksjon ved at bakteriene møter en rekke fagocytter som makrofager og dendrittiske celler som spiser miktobene uspesfikt og raskt. B-lymfocyttene vil identifisere bakterietypen, men det kan ta tid å finne lymfocytten med passende antigenreseptor. alle celletypene presenterer antigenene med MHC kl2 som gjenkjennes av T-hjelpeceller som skiller ut stoffer slik at B-lymfocyttene produserer plasma og hukommelsesceller.
Virusinfeksjon
B-lymfocytter kan bare gjenkjenne frie antigen, derfor er T-cellene viktige. det dannes antigener i virusinfiserte celler som binder seg til MHC-klasse l-molekyler som videre blir transportert til celleoverflaten. Disse molekylene gjenkjennes av T-hjelpecellene som skiller ut kjemiske stoffer som stimulerer andre lymfocytter, og T-drepecellene blir dermed aktivert til å angripe infiserte celler. De sørger for apoptose (programmert celledød). På denne måten jobber det spesifikke immunforsvaret under en virusinfeksjon.
B og T celler har potensiale til å gjenkjenne alle slags mulige fremmede antigen ved hjelp av antistoff reseptor og antigen reseptor. Søk opp informasjon om hvordan B og T celler kan lage så mange forskjellige reseptorer
Årsaken til at B og T celler kan lage mange forskjellige reseptorer er at de har veldig mange kombinasjonsmuligheter. Begge celletypene er avhengig av å være spesifikke for å kunne angripe bakterien eller viruset på best mulig måte neste gang det rammer kroppen.
Forklar hvorfor antibiotika ikke virker på virus
Årsaken til at antibiotika ikke virker på virus er at antibiotika kun virker på strukturer/antigener som finnes i bakterier. Blant annet er oppgaven til antibiotika å ødelegge celleveggen til bakterier, noe virus ikke har. En annen type går inn for å stoppe produksjon av proteiner i bakteriene. Siden virus går inn i menneskecellene og antibiotikaen ikke virker på våre egne celler, vil den heller ikke kunne bekjempe viruset.
Toleranse
"evne til å tåle eller holde ut noe"
man oppnår toleranse dersom man klarer å være målrettet og tolerer det som skal til for å oppnå noe. Vi er avhengige av at en rekke funksjoner i kroppen skal fungere optimalt, og må dermed ha en viss toleranse for at det skal være tilstrekkelig.
Beskriv lymfesystemetLymfesystemet er et åpent organsystem bestående av brissel, lymfeårer, lymfeknuter og milt med viktige funksjoner. Åresystemet er utviklet slik at kroppen på best mulig måte kan håndtere fremmede mikroorganismer. Det er viktig for det adaptive forsvaret ved at fagocytter og lymfocytter i form av hvite blodceller fraktes til lymfeknuter der håndteringen foregår. B og T cellene befinner seg i kapillærnøster, og grunnet høyere trykk og tynne vegger klarer de å bevege seg eller tvinges ut av kappillærene gjennom porer og ut i vevet. I lymfeknuten befinner det en rekke lymfocytter og fagocytter som kontrollerer innholdet i lymfen for fremmede molekyler. Her kan mikrober og bakterier fraktes som blir spist av fagocyttene, eller hvite blodceller. Fagocyttene og lymfocyttene i lymfeknutene vil avgjøre ut ifra de kjemiske beskjedene fra lymfen hvor nødvendig det blir å bevege seg mot skadestedet. Lymfeårene består av klaffer som sørger for at lymfen(blodceller og lymfevæske) går i riktig retning. Ulempe: spredning av kreftceller (metastase) Mange lymfeårer drenerer tillymfeknuter rundt sårbare deler av kroppen Det skjer en interaksjon mellom antigenpresenterende celle og T-hjelpeceller i lymfeknutene.Hvorfor er ikke lymfesystemet lukket slik som blodåresystemet?- det oppstår en form for interaksjon mellom åresystemene da lymfesystemet kan frakte store partikler og proteiner vekk fra vevet når de ikke direkte kan tas opp i blodet. Som sagt er lymfesystemet et åpent organsystem, i motsetning til blodåresystemet, og er åpent til tross siden rørsystemet har åpne ender. Årsaken til at det er åpent er for at lymfen lett kan passere gjennom åreveggene til kroppsvevet utenfor. Samtidig blir det veldig forgreinet, og er derfor i kontakt med alle kroppens celler, og det blir derfor lettere å avgi raske beskjeder til lymfeknuten om hva som foregår i kroppenHvordan lages vaksiner?En vaksine består av delt opp eller dødt smittestoff(antigen) fra sykdommen som det er snakk om. Dette fører til at det produserer B-celler som sørger for at sykdommen raskt bekjempes dersom man blir utsatt for den.mRNA vaksinemRNA i seg selv er en oppskrift som celler i kroppen bruker for å produsere noe kontinuerlig. I stedet for å tilføre kroppen et svekket antigen, som vaksiner vanligvis gjør, gir mRNA vaksinen heller oppskriften på et antigen. Noe som er spesielt med koronaviruset i seg selv er at de mangler ribosomer og aminosyrer, og angriper kroppens celler dermed ved å stjele fra deres arbeidskraft i disse byggesteinene. Altså, det som skjer når man tar mRNA-vaksinen, er at cellene får oppskriften på piggene til viruset, og produserer egne. Dermed kan immunforsvaret reagere på disse molekylene og igangsette en immunrespons. Man får kroppen til å lage små, nøye utvalgte deler av viruset for så å produsere antistoffer mot det.Hva ønsker man å oppnå med vaksiner?Ved bruk av vaksiner ønsker man å oppnå en immunitet rettet mot et virus eller en bakterie. Vaksinen sørger for at kroppen klarer å produsere antistoffer mot mikroorganismen, slik at man i stor grad blir immun dersom man utsettes for den.Forklar hvordan vaksiner påvirker immunforsvaret. Hvilke immunologiske prinsipper ligger til grunn for at vaksiner skal være effektive?-Produksjon av hukommelsessceller slik at kroppen vil få en mer effektiv reaksjon dersom man blir utsatt for patogenet/viruset/bakterien på nytt. (Det som skjer for de fleste vaksiner er at man tilfører kroppen svekket antigen slik at kroppen får produsert hukommelsesceller som reagerer raskere dersom kroppen blir utsatt for dette antigenet senere, altså aktiv immunitet) AI: hukommelsescellene aktiveres raskt og utvikler seg til B og T lymfocytter som gjenkjenner samme antigen.Hva er flokkimmunitet?Ikke alle mennesker kan ta vaksine, for eksempel hvis de har hatt en organdonasjon eller lider av kroniske sykdommer. Likevel vil man i et samfunn hvor hvertfall 80% av befolkningen har tatt vaksine eller har antistoffer mot mikroben ikke bli utsatt for den. Årsaken til dette er at de som er immun ikke kan utsette de som ikke er immune for sykdommen, og dermed blir mindretallet såpass lite at behovet for at alle skal vaksineres ikke blir tilstrekkelig Viktig m høy grad av vaksinering- for høyere grad av immunitet i befolkningen.SkeptikereMan kan knytte stadig større skepsis rundt vaksine de siste årene mot sosiale medier og deling av falske påstander og konspirasjonsteorier rundt det å ta vaksine. Samtidig er det mange som velger å fokusere på konsekvenser framfor hva man oppnår ved å ta en slik vaksine.Kan man utrydde en sykdom med vaksine?Ja, i mange tilfeller kan man utrydde en sykdom ved bruk av vaksine. Dette kommer som et resultat av flokkimmunitet, og at såpass mange er immun slik at ingen vil få utslag. Samtidig kan man stille spørsmål rundt hvorvidt sykdommen befinner seg i samfunnet, da de som er immune kan bli utsatt, men kroppen reagerer såpass raskt at man verken føler seg syk eller står i fare for å smitte andre. Klarte ikke å finne noen kilder som svarte konkret på dette, men antar ut ifra hva jeg har lært at man kan utrydde sykdommer for at mennesker skal bli smittet, men at mikrobene likevel ikke blir utryddet i mange tilfellerNoen vaksiner gir beskyttelse i lang tid, ofte ut livet. Andre må tas med jevne mellomrom. Hva er grunnen til dette?Årsaken til at noen vaksiner må tas jevnlig er at antistoffene stadig blir lavere med årene, og dersom det blir for lavt er man avhengig av tilførsel av en svekket mikrobe for å kunne oppnå den immuniteten som kreves. For lite antistoffer mot mikroben vil føre til dårlig immunrespons, og færre lymfocytter vil derfor aktiveres. Dårlig immunrespons kan føre til at man får utslag for sykdommen, da kroppen vil reagere tregere på mikroben. Derfor er det lurt å ta såkalte boosterdoser jevnlig for de typene som ikke varer livet utForklar uttrykket «Evolutionary race of arms» i en immunologisk setting.Uttrykket "evolutionary race of arms" betegnes innen biologi som en form for kappløp eller konkurranse. Man kan knytte dette opp mot blant annet situasjonen vi står ovenfor i dag, korona, når man skal knytte dette begrepet mot en immunologisk setting. De siste månedene har virusspredningen og vaksinen blitt en form for konkurranse/kappløp, da mange faktorer spiller inn. Samtidig gjør begge komponentene en form for tilpasning og mottilpasning til hverandre. For eksempel mottilpasser viruset seg til mennesker og samfunnet ved at det muteres, og vaksinene tilpasser seg dette ved å stadig utvikles i forhold til hvordan viruset endres.