Only $2.99/month

kapittel 5 - strafferett - begreper

Terms in this set (27)

Nødverge er en ellers straffbar handling som er lovlig hvis den skal avverge et ulovlig angrep, jf. straffeloven § 18. Nødverge er således et spesialtilfelle av nødrett. Siden den truende fare må være et ulovlig angrep, er det bare angrep fra mennesker som rammes. Dyr kan ikke utføre "ulovlige" angrep. Likevel blir naturmangfoldloven § 17 ofte kalt for en nødvergebestemmelse (mot angrep fra ville dyr) selv om det saklig sett dreier seg om nødrett. Nødvergehandlingen etter straffeloven § 18 må ikke gå lenger enn nødvendig. Hvis angrepet kan avverges med slag eller skrik, er det ikke straffebefriende å skyte eller stikke med kniv. Selv om drastiske virkemidler er nødvendig for å avverge angrepet, kan handlingen være uforsvarlig sett i forhold til den krenkede interesse. Et typisk eksempel er at avfyring av hagleskudd kan være nødvendig for å stanse en aggressiv epletyv, men det er uforsvarlig å utsette en angriper for livsfare bare for å redde noen epler. Da bør epleeieren heller sikre bevis, for eksempel med videoopptak eller bilde, og så melde forholdet til politiet.

strl. § 8 - En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den
a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep,
b) ikke går lenger enn nødvendig, og
c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld.
Regelen i første ledd gjelder tilsvarende for den som iverksetter en lovlig pågripelse eller søker å hindre at noen unndrar seg varetektsfengsling eller gjennomføring av frihetsstraff.

Utøving av offentlig myndighet kan bare møtes med nødverge når myndighetsutøvingen er ulovlig, og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig eller grovt uaktsomt.
Selvtekt er en ellers straffbar handling for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det er urimelig å forlange at vedkommende venter på myndighetenes bistand, jf. straffeloven § 19. Den som handler, må være den som "har retten på sin side". Hvis handlingen består i å ta tilbake tyvegods, må godset faktisk tilhøre vedkommende. Selvtekten må gå ut på å gjenopprette "en ulovlig endret tilstand". Hvis man tar sykkelen sin tilbake fra tyven, gjenopprettes den lovlige besittelsen av sykkelen. Endelig må det være urimelig å "vente på myndighetenes bistand". Hvis tyven påtreffes på gaten med tyvegodset, kan øyeblikkelig handling være påkrevet for å få tyvegodset tilbake. Hvis man derimot vet hvor tyven bor og hvor tyvegodset befinner seg uten umiddelbar fare for at det skal forsvinne, må man be politiet om bistand. Selvtekt vil da være ulovlig. Problemet er belyst i RT-1989-64 Vannkotrollørdommen der en gullsmed som var blitt frastjålet varer fra sin forretning tok varene tilbake ved å skaffe seg og to medhjelpere adgang til tyvens hus ved å utgi seg for vannkotrollører. Gullsmeden og de to medhjelperne ble dømt for uberettiget inntrengning i en annens bolig.

Strl. § 19 - En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig.
Et tyveri er å ta en gjenstand som tilhører en annen, med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, jf. straffeloven § 321. Tyven må ha tatt en "gjenstand", det vil si en ting. Gjenstanden må tilhøre en annen. Det er således ikke tyveri å ta tilbake noe gjerningspersonen selv eier, for eksempel fordi en gjenstand befinner seg hos en tyv eller hos en som har lånt den og ikke gitt den tilbake. Man er heller ikke tyv hvis man tilegner seg eierløse ting, for eksempel gjenstander som den tidligere eieren har oppgitt eiendomsretten til, for eksempel kastede ting. Fisk i vannet og vilt i skogen er ikke eid av noen. Den som fisker ulovlig i en annens vann, kan ikke straffes for tyveri av fisk, bare for å ha krenket eierens fiskerett. Gjenstanden må også være tatt. Tyven må ha tilegnet seg gjenstanden ved å ta den fra noens besittelse. Gjerningspersonen må også ha tatt gjenstanden for å tilegne seg den. Det vil si at har tatt den for å disponere over den som om han var eier. Tyveri er således både en krenkelse av eiendomsretten og besittelsen. Tyven må også ha tatt tingen med forsett om uberettiget vinning for seg eller andre. Kravet om vinning er oppfylt når tyven tar noe av økonomisk verdi, enten han eller hun skal bruke tingen til egne formål eller selge den.

Strl. § 321 - For tyveri straffes den som tar en gjenstand som tilhører en annen, med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg den.
Straffen for tyveri er bot eller fengsel inntil 2 år.