Created by
Terms in this set (15)
Hva er Høyesteretts syn i Rt. 2005 s. 1577 (Florø havn) på eiendomsgrenser utover i sjøen når det ikke finnes en klar marbakke, og tometersregelen ikke vil realisere noen betydningsfull eiendomsrett utover i sjøen?
Regelen i slike tilfeller er at eiendomsgrensen i sjøen går ut til en linje som følger strandlinjens retning og går i en avstand av to meter fra middels høyvanns- eller lavvannsmerket. Dette er kjent som "tometersregelen". Det vil si at hvis det ikke finnes en klar marbakke og to-metersregelen ikke vil realisere noen betydningsfull eiendomsrett utover i sjøen, vil eiendomsgrensen følge strandlinjen og ligge to meter fra middels høyvanns- eller lavvannsmerket.
Hva er hovedregelen i norsk rett når det gjelder eiendomsrett utover i sjøen, og hvordan forklarer Høyesterett marbakken i forhold til dette i Rt. 2011 s. 556 (Spellsundet)?
Hovedregelen i norsk rett når det gjelder eiendomsrett utover i sjøen er at eiendomsretten strekker seg til marbakken eller to meter dybde ved middels lavvannstand, avhengig av hva som er grunnlaget for eiendomsretten. Høyesterett forklarer marbakken som overgangen fra et relativt flatt og grunt stykke som strekker seg fra land, til et brattere dyp, der sjøbunnen begynner å falle sterkt. Marbakken må ligge utenfor den aktuelle eiendommen for at den skal danne grunnlag for eiendomsrett. Dette ble fastslått i Høyesterettsdommen Rt. 2011 s. 556 (Spellsundet).
Hvordan påvirker Høyesteretts konklusjon om eiendomsrettens utstrekning opp i luften og interesselæren grunneiernes vern mot ekspropriasjon når det gjelder gondolbaner i HR-2022-993-A?
Saken gjaldt spørsmål om grunneierne under en gondolbane har ekspropriasjonsrettslig vern, slik at de kan være part i en skjønnssak. Høyesterett konkluderte med at grunneierne har ekspropriasjonsrettslig vern som følge av at grunneierne hadde en berettiget og saklig interesse i å nekte disse gondolbanene over egen grunn.
Hvilke prinsipper la Høyesterett til grunn for å avgjøre rettigheter til grunnvann i Rt. 1998 s. 251 (Tellnes), og hvordan skiller dette seg fra dagens regulering i Vannressursloven?
Høyesterett la i Tellnes-dommen til grunn at eiendomsretten til grunnvann ikke strekker seg ubegrenset nedover i undergrunnen, og at det ikke kan begrunnes en eneberettiget rett for grunneier lenger ned i undergrunnen enn han eller hun selv vanligvis kan utøve eierrådighet (interesselæren). Dommen fastslår også at grunnvann som blir funnet under en eiendom tilhører den som først har okkupert det, i henhold til prinsippet om "først i tid, først i rett".
Dette skiller seg fra dagens regulering i Vannressursloven, som regulerer rettigheter til vann i grunnen og har en annen tilnærming til spørsmålet om eierskap. Loven fastslår at grunnvann og andre vannforekomster i grunnen er en del av det felles vannressursgrunnlaget og at rettigheter til vann kan bli tildelt gjennom tillatelser eller konsesjoner fra myndighetene. Loven gir også regler om samordning av ulike interesser knyttet til vannressursene, som blant annet inkluderer hensynet til miljø og allmenne interesser.
Dette skiller seg fra dagens regulering i Vannressursloven, som regulerer rettigheter til vann i grunnen og har en annen tilnærming til spørsmålet om eierskap. Loven fastslår at grunnvann og andre vannforekomster i grunnen er en del av det felles vannressursgrunnlaget og at rettigheter til vann kan bli tildelt gjennom tillatelser eller konsesjoner fra myndighetene. Loven gir også regler om samordning av ulike interesser knyttet til vannressursene, som blant annet inkluderer hensynet til miljø og allmenne interesser.
Hva er kravene for å kunne utnytte sjøområdet utenfor egen eiendom i henhold til dommen HR-2019-280-A, og hvilke konsekvenser har dette for prinsippet om først i tid, best i rett?
Dommen er relevant fordi den gir generell veiledning for tidligere rettspraksis om utbyggingsrett og oppsummerer rettstilstanden i avsnitt 48-52. Dommen fastslår at utbyggingsretten er en eksklusiv rett til å utnytte sjøområdet utenfor egen eiendom, og at rettighetene ikke kan fastsettes etter en interesseavveiing mellom naboene. Etter en konkret vurdering kom førstvoterende under tvil til at bryggen var akseptert gjennom konkludent adferd. Dermed mistet naboeiendommen sin rett gjennom passivitet.