Terms in this set (8)
Hvordan vurderte Høyesterett i Rt. 2006 s. 486 (Oslo Lufthavn) om støyplagene på eiendommene rundt Gardermoen var "venteleg" etter gl. § 2 (3), og hva var begrunnelsen for at ulempene ikke var "venteleg"?
Høyesterett i Rt. 2006 s. 486 (Oslo Lufthavn) vurderte støyplagene på eiendommene rundt Gardermoen som ikke "venteleg" etter gl. § 2 (3). Begrunnelsen for dette var at utviklingen av støyplagene var av en slik art at den nærmest måtte karakteriseres som en ny form for virksomhet og ulempe, som hovedsakelig var knyttet til et politisk vedtak om å anlegge Gardermoen som hovedflyplass. Ulempene ble dermed ikke ansett som et resultat av den alminnelige samfunnsutviklingen, og var påført eiendommene en "urimelig" ulempe.
Hva var tvisten mellom partene i Rt. 1980 s. 309 (Nyttebro), og hva var Høyesteretts syn på utmålingen av erstatning for støyulemper i forbindelse med ekspropriasjon?
Høyesterett kom til at eieren ikke var påført noe økonomisk tap direkte ved støyulempene, og at det ikke forelå grunnlag for erstatning for ikke-økonomisk tap etter ekspropriasjonserstatningsloven § 7 eller gjenopprettingsprinsippet i § 10. Retten uttalte at naboer i praksis bare har fått erstatning for det økonomiske tap som støyulemper har påført dem. Høyesterett presiserte at dersom støyulemper ikke medfører reduksjon verken i eiendommens omsetningsverdi eller i mulighetene for økonomisk utnyttelse av den, er eieren ikke påført noe økonomisk tap direkte ved ulempene
Hvilke momenter ble vurdert av Høyesterett i Rt. 1971 s. 378 (Søndre Fjeldstad) for å avgjøre om luktplagene knyttet til gjødselbehandling var av en slik karakter som man i jordbruksområder måtte være forberedt på i den aktuelle saken om grisehuset?
I den aktuelle saken om grisehuset vurderte Høyesterett momenter som mengde og konsistens av avfallet, avstand fra naboeiendommene, områdets karakter som et jordbruksområde og allmenn aksept av lukt. Høyesterett konkluderte med at luktplagene knyttet til gjødselbehandling var av en slik karakter som man i jordbruksområder måtte være forberedt på.
Hvordan argumenterte Høyesterett for at det ikke forelå årsakssammenheng mellom ulempene og de psykiske skadene i Rt. 1994 s. 681 (Søppelfylling i Fana)?
I Rt. 1994 s. 681 (Søppelfylling i Fana) argumenterte Høyesterett for at det ikke forelå årsakssammenheng mellom ulempene og de psykiske skadene fordi det ikke var naturlig å løse spørsmålet om psykisk skade ut fra spørsmålet om tålegrense, men at det heller måtte løses ut fra alminnelige erstatningsregler, herunder adekvansreglene. Høyesterett kom derfor frem til at det ikke var grunnlag for å tilkjenne erstatning for de psykiske skadene som eieren hadde hevdet at han hadde lidd som følge av ulempene ved eiendommen og kommunens saksbehandling av saken.
Hva var tvisten i saken Rt. 1989 s. 902 (Nordstrand) og hva var Høyesteretts syn på bruksrettighetene til rettighetshaverne til brygge-, sjøbu- og båtplasser ved Nordstranda?
Høyesterett uttalte at rettighetene innebar rett til å ha båtplass, brygge og sjøbu innenfor de innbyrdes grenser i området, og at rettighetshaverne i det vesentlige måtte ha de samme beføyelser som om de skulle vært eiere i strandområdet, så lenge det dreide seg om former for utnyttelse som hadde en naturlig og rimelig sammenheng med det formål rettighetene hadde skullet tjene. Høyesterett slo dermed fast at bruksrettighetene til rettighetshaverne til brygge-, sjøbu- og båtplasser ved Nordstranda var betydelige og måtte respekteres.