Kapittel 3: Servitutter

Get a hint

Hva er det avgjørende for å vurdere om en avgivelse av veirett ved fradeling av parseller er "urimelig eller uturvande" til skade eller ulempe for eieren av den tjenende eiendom, i henhold til servituttlova § 2, slik som illustrert i Rt. 2015 s. 120 (Aadnevik)?

Click the card to flip 👆

Servituttlova § 2 angir at en servitutt ikke kan etableres dersom den vil være "urimelig eller uturvande" til skade eller ulempe for eieren av den tjenende eiendom. Når det gjelder spørsmålet om en avgivelse av veirett ved fradeling av parseller er innenfor tålegrensen etter denne bestemmelsen, vil det avhenge av de konkrete omstendighetene i saken. Retten vil måtte foreta en helhetsvurdering av blant annet omfanget av veiretten, behovet for veiretten, og den skade eller ulempe som vil kunne oppstå for eieren av den tjenende eiendom som følge av avgivelsen av veiretten. I Rt. 2015 s. 120 (Aadnevik) slo Høyesterett fast at veirett kan avgis til tre parseller fradelt fra vedkommendes eiendom, forutsatt at det er innenfor tålegrensen etter servituttlova § 2.

Click the card to flip 👆

1 / 10

Terms in this set (10)

Hva var hovedspørsmålene i HR-2020-2186-A (Stryken Gård), og hva la Høyesterett til grunn når det gjaldt utøvelsen av veiretten gjennom tunet på Stryken gård?

Hovedspørsmålet i HR-2020-2186-A (Stryken Gård) var hvordan veiretten gjennom tunet på Stryken Gård skulle utøves og hva som var tålegrensen for den tjenende eiendommen når det gjelder bruk av veiretten. Høyesterett tok utgangspunkt i begrepet "tida og tilhøva" og la til grunn at hensynet til at bruken kan tilpasses "tida og tilhøva" også omfatter endringer i samfunnets prioriteringer knyttet til for eksempel helse og miljø.

Høyesterett mente at servitutthaveren hadde rett til å ta i bruk ny teknikk og utnytte veiretten i tråd med dagsaktuelle bruksmåter, men bare så langt dette ikke var urimelig for den tjenende eiendommen. Det måtte derfor foretas en totalvurdering av ulempene ved kjøringen. Støy fra bilene og støv var ikke i seg selv utslagsgivende, men konsekvensene av å bli forstyrret om natten og i helgene talte for at belastningene for Stryken Gård overskred tålegrensen i servitutten.

Hva var hovedspørsmålet for Høyesterett i Rt.2008 s.362 (Naturbetong I) angående en utbygging i strid med en negativ servitutt, og hva var Høyesteretts konklusjon?

Hovedspørsmålet for Høyesterett i Rt. 2008 s. 362 (Naturbetong I) angående en utbygging i strid med en negativ servitutt var om strøkservitutten falt bort etter vedtakelse av en reguleringsplan om bebyggelse av fire mindre boligblokker. I den konkrete vurderingen ble momentet med avgjørende vekt at det fortsatt var mulig å utføre reguleringsplanen uten å krenke den negative servitutten. Høyesteretts konklusjon var at servitutten ikke bortfalt, selv om det ikke forelå direkte motstrid mellom formålene.

Hva var grunnen til at Lagmannsretten konkluderte i LB-2016-171471 (Televerket) med at masten kunne bli omskippet etter servituttlova § 5 i denne saken?

Lagmannsretten konkluderte med at masten kunne bli omskippet etter servituttlova § 5 fordi en omplassering ikke ville føre til økte ulemper og det alternative punktet hadde tilnærmet god beliggenhet til formålet. Grunneieren betalte omkostningene for å få flyttet masten.

Hva er de ikke-uttømmende vurderingsmomentene som Høyesterett har utledet når det gjelder adgangen til veirett i dommen Rt. 1968 s. 695 (Deinboll)?

Høyesterett har utledet noen ikke-uttømmende vurderingsmomenter om adgangen til veirett i dommen Rt. 1968 s. 695 (Deinboll). Disse vurderingsmomentene inkluderer: (i) Formålet til veien, (ii) utviklingen på området må tas til betraktning, (iii) om det foreligger en ikke uvesentlig økning av byrde for de tjenende eiendommer eller ikke, og (iv) om det foreligger støvplager. Det er verdt å merke seg at dette ikke er uttømmende vurderingsmomenter, og at Høyesterett kan vurdere andre momenter i tilsvarende saker.