Terms in this set (4)
Hvordan beskrev Høyesterett eiendomsretten i forhold til plasseringen av vindmøller i Rt. 2011 s. 780 (Jæren Energi)?
I Rt. 2011 s. 780 (Jæren Energi) definerte Høyesterett eiendomsretten i forhold til plasseringen av vindmøller ved å uttale at «luft ikke er underlagt eiendomsrett», men at grunneier som utgangspunkt «har rett til å utnytte luften - og vinden over egen eiendom.» Høyesterett kom også med sentrale uttalelser som definerer eiendomsretten generelt, og uttalte at «eiendomsretten beskrives gjerne som en rett til å råde rettslig og faktisk over ting eller fast eiendom så langt dette ikke er forbudt ved lov eller strider mot rettigheter som tilkommer andre».
Hva er hovedregelen for hvem som har rett til fallrettighetene i et vassdrag som er illustrert i Rt. 2012 s. 808 (Sjona), og hva er betydningen av denne regelen i henhold til vannressursloven?
Hovedregelen for hvem som har rett til fallrettighetene i et vassdrag, som er illustrert i Rt. 2012 s. 808 (Sjona), er at fallrettighetene tilhører grunneieren av den eiendommen som vassdraget dekker, med mindre annet følger av særlig rettsforhold. Denne hovedregelen er nedfelt i vannressursloven § 13 (1).
Betydningen av denne regelen i henhold til vannressursloven er at grunneieren har råderetten over fallrettighetene i vassdraget på sin eiendom. Dette betyr at grunneieren har rett til å utnytte fallrettighetene som drivkraft til for eksempel kraftproduksjon, med mindre annet er avtalt eller det foreligger særlige rettsforhold som gir andre rettigheter til fallrettighetene. Dommen er relevant for å fastslå hvem som har rett til fallrettighetene i et vassdrag og dermed også hvem som har råderetten over utnyttelsen av vassdraget.
Betydningen av denne regelen i henhold til vannressursloven er at grunneieren har råderetten over fallrettighetene i vassdraget på sin eiendom. Dette betyr at grunneieren har rett til å utnytte fallrettighetene som drivkraft til for eksempel kraftproduksjon, med mindre annet er avtalt eller det foreligger særlige rettsforhold som gir andre rettigheter til fallrettighetene. Dommen er relevant for å fastslå hvem som har rett til fallrettighetene i et vassdrag og dermed også hvem som har råderetten over utnyttelsen av vassdraget.
Hvilken vurdering gjorde retten angående Trondheim Elektrisitetsverks påstand om fiskerett i den opprinnelige innsjøen i forbindelse med dannelse av en ny kunstig innsjø på 38 kvadratkilometer, i dommen i Rt. 1972 s. 344 (Nesjøen)?
Retten vurderte at Trondheim Elektrisitetsverk ikke hadde noen rett til å fiske i den opprinnelige innsjøen selv om de hadde dannet en ny innsjø på 38 kvadratkilometer. Retten mente at grunneieren hadde retten til å fiske med mindre det kunne påvises et særlig rettsgrunnlag for noe annet. Retten fant at E-verkets innsats med å sette ut fisk og rydde skog ikke var tilstrekkelig for å gi dem fiskeretten på områdene.
Hvordan vurderte Høyesterett i Rt. 2011 s. 780 (Jæren Energi) om plasseringen av vindmøllene krenket naboenes rettigheter i henhold til grannelova § 2, og hva var resultatet av denne vurderingen?
Høyesterett vurderte i Rt. 2011 s. 780 (Jæren Energi) om plasseringen av vindmøllene krenket naboenes rettigheter i henhold til grannelova § 2. Høyesterett la vekt på flere momenter i vurderingen, blant annet avstanden mellom vindmøllene og naboeiendommene, omfang og varighet av ulempene, og nytten av vindmøllene. Høyesterett kom til at det forelå en viss krenkelse av naboenes rettigheter, men at denne krenkelsen måtte aksepteres på grunn av nytten av vindmøllene og hensynet til samfunnsinteressene som støttet utbyggingen. Dermed ble Jæren Energi gitt tillatelse til å fortsette utbyggingen av vindmølleparken.