Terms in this set (11)
Hva er alders tids bruk og hvordan vurderes dette i vurderingen av privatrettslige rettigheter knyttet til reindrift, ifølge flertallet i HR-2021-1429-A (Saarivouma sameby)?
Alders tids bruk er et rettslig begrep som innebærer at en part kan ha opparbeidet seg en rettighet til å bruke en eiendom eller et område over lang tid, selv om det ikke foreligger noen formell rettslig avtale eller dokumentasjon på dette. I vurderingen av privatrettslige rettigheter knyttet til reindrift, vurderte flertallet om samebyen hadde hatt en "viss bruk" av området over lang tid, og om bruken hadde skjedd i "god tro". Det kunne også tas hensyn til at reindrift var en særegen aktivitet, der det kunne gå lang tid mellom hver gang et område ble benyttet, og at det derfor kunne kreves en lengre samlet tidsperiode for å opparbeide seg en rettighet.
Hva er betydningen av "god tro" kravet i vurderingen av alders tids bruk og eiendomsrett, ifølge flertallet i Rt. 2001 s. 1229 (Svartskog)?
Flertallet fastslår at "god tro"-kravet er en nødvendig betingelse for at alders tids bruk kan føre til rettserverv av eiendomsrett. Kravet innebærer at brukeren må ha hatt en oppfatning av at vedkommende hadde en rett til å bruke området, og at denne oppfatningen må ha vært rimelig og begrunnet.
Det er tilstrekkelig at brukeren har hatt en subjektiv tro på at han eller hun hadde en rett til å bruke området, og at denne troen ikke var i strid med alminnelige rettsoppfatninger på området. Dommen viser også at kravet om god tro kan være oppfylt selv om ikke alle brukerne i en gruppe har vært i god tro, så lenge den delen som har vært i god tro har vært tilstrekkelig stor og vesentlig
Det er tilstrekkelig at brukeren har hatt en subjektiv tro på at han eller hun hadde en rett til å bruke området, og at denne troen ikke var i strid med alminnelige rettsoppfatninger på området. Dommen viser også at kravet om god tro kan være oppfylt selv om ikke alle brukerne i en gruppe har vært i god tro, så lenge den delen som har vært i god tro har vært tilstrekkelig stor og vesentlig
Hva var hovedspørsmålet i Rt. 2001 s. 769 (Selbu), og hva var flertallets syn på beiterett for rein i private utmarksområder i Selbu kommune?
Hovedspørsmålet i Selbu-saken var om det forelå beiterett for rein i private utmarksområder i Selbu kommune, spesielt i områdene Essand og Riast/hylling distriktene. Flertallet i Høyesterett konkluderte enstemmig med at reinsdriftsloven § 2 er å anse som en presumsjonsregel, og på bakgrunn av dette er det grunneierne som har bevisbyrden.
Flertallet sluttet seg til at de norske rettskildene åpner for beiterett i områdene det var tvistet om, med bakgrunn i alders tids bruks-instituttet. Andre momenter av relevans er «rettighetens art og kvalitet», hvor «tyngende» rettigheten er for den tjenende eiendom, og hvor «nødvendig» den er for den som krever rettigheten. Det ble lagt vekt på at samene har hatt en nomadisk livsform, og at reindriften er arealkrevende og avhengig av værforholdene.
Flertallet sluttet seg til at de norske rettskildene åpner for beiterett i områdene det var tvistet om, med bakgrunn i alders tids bruks-instituttet. Andre momenter av relevans er «rettighetens art og kvalitet», hvor «tyngende» rettigheten er for den tjenende eiendom, og hvor «nødvendig» den er for den som krever rettigheten. Det ble lagt vekt på at samene har hatt en nomadisk livsform, og at reindriften er arealkrevende og avhengig av værforholdene.
Hvordan definerer Høyesterett eksklusiv rådighetsutøvelse i dommen Rt. 2000 s. 604 (Kjelsberg), og hvordan påvirker dette vurderingen av hevd av eiendomsrett?
Høyesterett definerer eksklusiv rådighetsutøvelse som en faktisk rådighet over eiendommen som gjør at andre ikke kan utøve tilsvarende rådighet. Et gjerde anses som et klart uttrykk for eksklusiv rådighetsutøvelse, siden det markerer en grense mellom to eiendommer og gir uttrykk for at området på innsiden av gjerdet er til eksklusiv disposisjon for den som har satt opp gjerdet. Vurderingen av eksklusiv rådighetsutøvelse er et av grunnvilkårene for å kunne hevde eiendomsrett. Dersom det ikke kan påvises faktisk rådighet over en eiendom, vil det ikke være mulig å hevde eiendomsrett. I Kjelsberg-saken var det nettopp spørsmål om eksklusiv rådighetsutøvelse, og
Høyesterett kom til at villaeieren ikke hadde hevdet eiendomsrett til naboeiendommen som omfattet av et hagegjerde på hennes tomt. Dermed ble vilkårene for eiendomshevd ikke oppfylt, og eiendomsretten ble ikke anerkjent
Høyesterett kom til at villaeieren ikke hadde hevdet eiendomsrett til naboeiendommen som omfattet av et hagegjerde på hennes tomt. Dermed ble vilkårene for eiendomshevd ikke oppfylt, og eiendomsretten ble ikke anerkjent
Hva er den avgjørende faktoren for flertallets avgjørelse om at Kolbjørnsrud hadde tapt eiendomsretten til de fire utskilte hyttetomtene på ulovfestet grunnlag i dommen Rt. 1992 s. 352 (Sigdal)?
Den avgjørende faktoren for flertallets avgjørelse var passiviteten til Kolbjørnsrud etter at han hadde fått kunnskap om at eiendomsgrensene var feilaktig fastsatt.
Flertallet la til grunn at Kolbjørnsrud hadde hatt gode muligheter til å undersøke eiendomsgrensene på egenhånd og at han hadde sittet på all dokumentasjon over riktige eiendomsgrenser, men likevel ikke hadde tatt grep på over 20 år. Derfor anså flertallet at eiendomsretten var bortfalt gjennom passivitet.
Flertallet la til grunn at Kolbjørnsrud hadde hatt gode muligheter til å undersøke eiendomsgrensene på egenhånd og at han hadde sittet på all dokumentasjon over riktige eiendomsgrenser, men likevel ikke hadde tatt grep på over 20 år. Derfor anså flertallet at eiendomsretten var bortfalt gjennom passivitet.