35 terms

Mediehistorie og medieutvikling

STUDY
PLAY
Når var avisenes sin største utviklingsperiode?
1750-1900
Når kom de første avisene? Fortell litt om det
- I unionstiden var Køben hovedstad. De ga ut aviser der, og Norge fikk ikke lov
-1763: Bokhandler S.D Schawach grunnla Norges første avis i Christiania - Norske Interlegenz-Seddeler
Hva var adresseavisen og hvorfor het de det?
-Det var Norges eldste eksisterende avis
-Adressekontorene var formidlingssentraler som lot publikum rykke inn annonser mot betaling, og det var disse kontorene som etablerte de første norske avisene
-Disse avisene kan best sammenliknes med dagens annonseaviser - innsendte meningsytringer, som gjerne ble besvart av andre innlegg, som da utgjorde resten av stoffet
-Avisene ble en arena for debatter og lokale saker som avisene i Køben ikke inerreserte seg for
Når dominerte lokale adresseaviser og utenlandske aviser avismarkedet?
Fram til 1807
Hvordan ga Napoleonskrigene grunnlaget for en egen norsk nyhetspresse?
-I Europa raste Napoleonskrigene, og i dette året ble Danmark-Norge trukket inn i krigen på Frankrikets side. Storbritannia svare m handelsblokade, og Norge ble isolert fra Danmark.
-Danske aviser kom ikke fram i en tid hvor folk var spesielt opptatt av å bli informert
-Da benyttet presten Niels Wulfsberg til å utgi en avis med nyheter om krigen
-Etter kort tid startet han Tide, landets første egentlige nyhetsavis
Hva handler Grunnlovens §100 om?
-I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov som bygger på opplysningstidens ideer om at statsstyret skal utgå fra en folkevalgt forsamling og hvile på et demokratisk styresett
-§100 handler om at ytringsfriheten er et sentralt skille i norsk mediehistorie - gjennom den fikk avisene formell rett til å formidle meninger og komme med synspunkter rundt politiske spørsmål
Når fikk Norge sin første dagsavis, hva het den og hva slags rolle hadde den?
-I 1819
-Het Morgenbladet
-Avisen ble landets mest leste og spilte en viktig rolle i utviklingen av den politiske offentligheten
-Avisen brakte referanser fra Stortinget og innførte lederartikler slik det var vanlig i utenlandske aviser
Hvordan var avisene i offentligheten?
-I Christiania stod universitetet, Stortinget og slottet i sentrum for den nye offentligheten - og på kafeer og i foreninger diskuterte borgerne aktuelle saker som også avisene skrev om
-Tidligere ble politsike beslutninger tatt i lukkede rom, men nå ble diskusjonene på Stortinget åpne for publikum
-Redaktører og skribenter kunne formidle diskusjonene og gi uttrykk for sine emninger i avisene uten å risikere å bli straffet for det
-Avisene ble en del av det politiske systemet, og alle borgerne kunne yte seg gjennom det
-Lokalpressen fikk sitt gjennombrudd på denne tiden - Flere lærte seg å lese, og bedre kommunikasjoner gjorde det lettere å få distribuert mediene ut til folk
Hva var partipressen?
-Poltiske partier som skriftet aviser
-Slutten av 1800-tallet: Flere lesere=Mange flere aviser
-I denne perioden ble felre politiske partier grunnalgt, og partiene etablerte egne partiaviser
-Partipresse=Politiske partier stifter aviser, og miljøet rundt avisene var ofte fundamentet for partiene lokalt. Redaktørene var også gjerne representant i kommunestyret - det var også mange redaktører i Stortinget.
-Pressen ble derfor en viktig faktor i utviklingen av demokratiet i Norge
-Det var den økonomiske støtten fra partiene som gjorde at ikke flere aviser ble nedlagt under de dårlige tidene i mellomkrigstiden
Hva var innholdet i partipressens aviser?
-Preget av det partiet den sympatiserte med, og i de fleste tilfeller var avisen på linje med partiet
-Den fortalte partiets mening, og forsøkte å påvirke leserne for å få partiets representanter inn i politiske verv
-Partiavisene var kjernen til den politiske meningsutviklingen og dermed en sentral del av offentligheten
Når var film og radio sin periode?
1900-1945
Hva handlet kinoloven i 1913 om?
-Sensur på den ene siden, og konsesjon på den andre:
Stortinget vedtok i 1913 kinoloven - det er en lov som har lagt rammene for filmens utvikling i Norge
-Loven slo fast at et statlig organ skulle sensurere all film før den ble vist offentlig - dermed ble fimen det eneste mediet som ble underlagt av forhåndskontroll
-Begrunnelsen for sensuren av først og fremst for å beskytte barn og unge, i tillegg til at de skulle foregå etter moralske kriterier
-Til en viss grad ble også poltisk innhold sensurert
-Kommunene fikk også retten til å gi konsesjon, og fikk dermed avgjøre hvem som fikk drive kino rundt om i landet
-Kinodrift var inntektsbringende, som førte til at mange kommuner selv tok over virksomheten
Hvordan var mediene under 2.verdenskrig?
-Da Tyskalnd okkuperte Norge, fikk det dramatisk og umiddelbare konsekvenser for mediene
-Okkupantene innførte sensur, og aviser, radio og film ble omgjort til tyske propagantamidler. Folk kunne ikke lenger stole på det som ble formildet i mediene, og norske motstanderfolk delte ut aviser osv i hemmelighet - de kunne vente hard straff om de ble oppdaget
-Okkupasjonsmyndighetene etablerte også sine egne medier - Sommeren 1941 ble lydfilmavisen m nyhetspropaganda satt i gang
-I noen av byene ble høytaleranlegg plassert utendørst, på resturanter, kafeer og venterom - Slik kunne de formidle NRKs radiosendiger, taler osv, og nå fram til det norske publikumet.
-Pressen ble hardt rammen under okkupasjonen - Kristiske aviser ble stengt, mange hournalister ble fengslet og trykkeutstyr ble beslaglagt
-Av landets 260 aviser, ble 114 nedlagt i løpet av krigen
-Arbeideravisene ble mest utsatt, mens mange borgerlige aviser opprettholdt driften - dette fikk følger for pressen etter krigen
Hvordan ble Quislings kupp kringkastet?
-Om kvelden 9.april 1940 kunne det norske folk høre major Vidkun Quistling fortelle at regjeringen Nygaardsvold hadde flyktet
-Quistling hevdet at regjeringen hadde trådd tilbake for at en ny regjering, der hvor han selv var stats- og utenriksminister
-Her ble radioen brukt direkte i statskuppet
Hvordan var propagandaen på denne tiden?
-Okkupantene innførte sensur, og aviser, radio og film ble omgjort til tyske propagandamidler
-Folk kunne ikke lenger stole på det som ble formidlet i mediene, og norske motstandsfolk drev å delte ut aviser og andre skrifter i hemmelighet
-Okkupasjonsmyndighetene etablerte også sine egne medier. Sommeren 1941 ble lydfilmavisen med nyhetspropaganda satt i gang
-I noen av byene plasserte tyskerne høytaleranlegg utendørs og på resturater, kafeer og venterom
-Slik kunne regimet formilde NRKs radiosendinger, taler og appeller og nå fram til det norske publikummet
-Plakater ble også brukt aktivt i propegandakrigen.
Hvordan var sensuren på denne tiden?
-Avisene, radio og film fikk sensur
Hva var de ulovlige avisene?
-Folk kunne ikke lenger stole på det som ble formidlet i mediene, og norske motstandsfolk delte ut aviser og andre skrifter i hemmelighet
-De første ulovlige avisene oppfordret motstand mot okkupasjonsmakten, senere inneholdt de mer faktainformasjon
-Etter at tyskerne beslagla radioapparatene til folk flest, kom det også aviser med avskrift av radiosendingene fra det norske eksilregjeringen i London
Når var medier i felleskapets tjenester?
1945-1960
Hvordan var norsk presse sin utvikling i etterkrigstiden?
-Avisoppgjøret som fulgte krigen ble bitter
-Selv om staten utbetalte erstatning til aviser som hadde blitt rammen under krigen, kom ikke alle i gang igjen
-Den borgerlige pressen beholdt og forsterket den domerte stillingen krigen hadde gitt dem blant leserne
-Det var en ny type aviser som ble grunnlagt etter krigen, men fortsatt var de fleste bundet til et politisk parti. Men også på dette området var det en utvikling på gang
-Ukepressen opplevde en voldsom ekspansjon i etterkrigstiden - folk tjente mer enn før, og interessen for å lese slike blader var stor, spesielt blandt husmødre
-De store familiebladene, som Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad dominerte markedet
-I etterkrigstiden kom det flere blader rettet mot bestemte grupper, bl.a. Alle Kvinners blad, Vi Menn og Det nye
Når og hvordan var radioens storhetstid?
-I krigsårene ble radiosendere og sendenett skadet i krigshandligene, og folk hadde blitt fratatt mottakerne sine
-Gjenreisingen av sendenettet var fullgørt i 1949, pluss oppføringen av Finnmarks kringkaster og kringkastingshus i Vadsø - som også ble sentrum for de samiske sendingene
-Radioen samlet landet i etterkrigstiden
-I 1960 betalte over en million nordmenn kringkastingslisens, og sendingene fra den ene norske kanalen nådde ut til nesten hele befolkningen
-Sendingene bestod særlig av klassisk musikk, nyheter, foredrag og radioteater
-Lørdagsunderholdningen fra Store Studio var umåtelig populær
-Radioen var en betydelig kulturformidler som gav hele nasjonen felles opplevelser
-Ikke minst gjaldt dette overføringene fra større sportsarrangementer
Når var fjernsynets periode?
1960-1980
Når kom fjernsynet?
-Norsk fjernsyn ble offesielt åpnet i 1960 med taler av både kongen og statsmenisteren
-Det hadde vært prøvesendinger i noen år allerede
-Sammenliknet m mange andre land, kom fjernsynet sent til Norge - men da det først var på plass, kunne man dra nytte av utviklingen som hadde froegått internasjonalt
Hva gjorde fjernsynet med folks medievaner?
-Fjernsynet hadde en egen påvirkningskraft gjennom de levende bildene og øyeblikksformidlingen, og undersøkelser viste at TV også scoret høyt når det gjaldt troverdigheten hos publikum
-Offentligheten reagerte på en ny og sterkere måte når internasjonale konflikter og katastrofer ble eksponert gjennom bilder og lyd, og mediet hadde en egen måte å påvirke opinionen på
-Politiske temaer ble diskutert i fjernsynets debattprogrammer og i den daglige nyhetsdekningen
Hvilke grep tok avisene og radioen i konkurransen mot fjernsynet?
-Radioen: Bilradio + reiseradio gjorde at man kunne høre på radio der man måtte ønske det, og gjerne mens man holdt på med andre ting
-Avisene ble også påvirket av konkurransn med fjernsynet - for å bli mer attraktive for leserne gikk en del aviser over til tabloidformat
-Offettekninkken gav høyere trykkekvalitet og bede gjengivelse av bilder
-Avisene smspilte også med fjernsynet og trykte programoversikten, og ga etterhvert forhåndsomtaler av tv-programmene
-Kjendisrepotasjer ble også et viktig innslag i pressen
-Ukebladene hadde opplevd stagnasjon og nedgang i 1960-årene, men fikk ny suksess i 1970-årene. De ble trykt i 4 farger, inneholdt mer aktuelt stoff, og artiklene ble skrevet i en mer uformell tone
Partipressen oppløses?
-Båndene til de politiske partiene ble svakere, og rene partiaviser ble færre
-Den nye generasjonen journalister var preget av studentopprør og protestbevegelser, og var kritisk innstilt til autoriteter
-Denne utviklingen førte til et mer åpent samfunn, hvor det var lettere for offentligheten å få innsyn i virksomheten til politikere og myndigheter
Når var monopoloppløsningen?
1980-2000?
Kommersialisering av mediemarkedet
-Kommersialiseringen, det at markedet får styre, medvirket til at innholdet i de norske mediene endret seg
-Underholdning og lettere stoff fikk større og større plass
TV3, TVNorge = reklamefjernsyn
-I 1988 kom den første kommersielle nordiske tv-kanalen i det norske markedet - TV3
-Samme år bestemte norske myndigheter at kabelselskapene ikke lenger skulle være nødt til å søke konsesjon for å videreformidle fjernsynssendinger fra satelitter
-Denne avgjørelsen fikk en utilsiktet virkning: To norske aktører formidlet reklamefinansierte fjernsynssendinger via satelitt og slo seg senere sammen under navnet TVNorge
-Aktiviteten lå i et juridisk grenseland, men ble ikke stoppet
-TV3 og TVNorge fikk snart en vesentlig del av både publikums- og reklamemarkedet i Norge
-Dette fikk en fart på prosessen m å opprette en egen landsdekkende norsk kommersiell tv-kanal som kunne mottas m vanlig antenne
TV2, P4=Kommersielle riksdekkende allmennkringkastere
-I 1991 ble konsesjonen for drift av TV2 som en privat reklamefinansiert kanal utlyst
-Det var snakk om en reklamefinansiert kanal, med forpliktelser som allmennkringkaster - det vil si en kanal som skulle ha et variert programtilbud som NRK
-TV2=Et system kalt doupol - det vil si et system hvor statlig og kommersielt fjernsyn drives side om side, og hvor begge har monopol på sin virksomhet
-Det ble satt strenge begrensninger for eierskap i TV2, og ingen kunne eie mer enn 20% av kanalen - dette ble senere utvidet til 33%
-Konsesjonen ble også utlyst for en riksdekkende kommersiell radiokanal som skulle ligge på Lillehammer - konsesjonsvilkårene lignet de som var satt for TV2
-Kanalen P4 valgte å rette seg mot aldersgruppen 25-50 år, og sendingene startet i 1993. Kanalen ble snart populæt
Generelt om Internett
-Internett er et produkt av den kalde krigen, der USA og Sovjetunionen rustet seg for en atomkrig
-I 1960-årene forsket myndighetene i USA på hvordan de skulle kunne kommunisere etter en eventuell atomkrig - de innså at kommunikasjonsnettverkene ville være svært sårbare, og at den sentrale styringsenheten ville være et åpent mål for fienden
-Ut av dette kom tanken om et nettverk uten en sentral styringsenhet, og som kunne fungere selv om det var delvis ødelagt
-Ideen som ble utviklet, la grunnlaget for hvordan internett fungerer i dag: Alle nodene i nettverket utsteder, sender og mottar meldinger. Dataene i meldingene blir kodet og delt inn i like store enheter eller "pakker"
-Idag er internett en selvfølgelig og nødvendig del av arbeids- og privatlivet
-I 2007 hadde 69% av befolkningen i Norge tilgang til internett hjemme
Hvordan ble internett et massemedium?
-Flere faktorer førte til dette
-For det første gjorde weben og nettleserne det lettere for folk uten spesielle datakunnskaper å bruke internett, og samtidig ble nettet åpnet for kommersiell virksomhet
-For det andre ble datamaskiner m internetttilkobling mer utbredt på arbeidsplassene, og utsyret ble billigere, slik at flest folk hadde råd til å kjøpe hjemme-pc osv.
Generelt om nettaviser
-Det at avispapirene står ovenfor en krise, reiser viktige spm omkring framtiden til det vi kaller den fjerde statsmakt
-Opp gjennom historien har pressen spilt en sentral rolle i utviklingen av demokrati i mange land, til tross for at weben har blitt en stadig viktigere areana for den serriøse journalistikken
-Papiravisene får sine inntekter både gjennom abonnent, løssalg og annoner
-Nettaviser er med få unntak finansiert av annonser
-Det sies at det må 10 nettbrukere til for å erstatte inntektene fra en avisabonnent
Hva er mediekonvergens? (sammensmelting)
-Internettes bruk har blitt enorm, som videre fører til at utviklingen i media går mot at de nærmer seg hverandre og smelter sammen
-Mediehusene må derfor begynne å tenke nytt, bade når det gjelder eieforhold og måten driften blir organsiert
-De sosiale mediene har også mye å si for de tradisjonelle mediene siden de også må endre måten de holder på. De er nå f.eks. på Facebook og prøver å samle klikk, og de legger ut annonser
-Facebook har blitt et sted hvor man ikke bare får med seg sine venners oppdateringer, men nyheter og aviser også
Hva er personlige medier?
-Det som først og fremst preger det første tiåret på 2000-tallet er framveksten av nye, personlige medier
-Selv om både mobil og internett kom på 1990-tallet, så var det først da at disse mediene slo igjennom for fullt
-Internett gir alle mulighet til å sende ut informasjon osv, og ikke bare de profesjonelle medieprodusentene
Hvordan er skillet mellom det redaktørsturte og det ikke redaktør styrte medie?
-Skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold blir mindre og mindre
-Reklame ser mer og mer ut som en nyhetsartikkel, så det blir derfor vanskeligere for folk å se om det er en nyhet eller noe en produsent betaler for at skal komme på nettsiden
OTHER SETS BY THIS CREATOR