Only $35.99/year

10. Politikk og ideologier på 1800-tallet

Terms in this set (17)

⭐︎ 1800: mange små fyrstedømmer og monarkier, Napoleon hadde slått sammen flere av dem og gjort grenseendringer
⭐︎Etter Wienkongressen: Det tyske forbund, med Østerrike og Preussen. De tyske statene sendte representanter til parlamentet i Frankfurt hvor felles saker sto på dagsordenen
⭐︎ Zollverein- etablering av et felles tollforbund i 1834.
⭐︎ 1851: Preussen avskaffet eneveldet
⭐︎ Hindring: rivalisering mellom stormaktene Østerrike og Preussen. Ø - negative til stormaktstanken
⭐︎ Statsminister av Preussen Otto von Bismarck (1815-98) - samling av Tyskland.
⭐︎ 1864: krig mot Danmark. Danskene måtte gi fra seg hertugdømmene Slesvig og Holstein, der majoriteten av befolkningen var tysk.
⭐︎ 1866: Prøysserne vendte seg mot Østerrike, som raskt måtte erkjenne militært nederlag. Bismarck tvang alle tyske stater nord for elven Main inni den nordtyske konføderasjonen.
⭐︎ Seier over Frankrike
⭐︎ Nasjonalfølelse, sterk industri, overlegen militærmakt
⭐︎ Vilhelm 1. keiser 1871
⭐︎ 1867:Den nordtyske konføderasjonen innførte parlament og allmenn stemmerett for menn. Keiserdømmet beholdt de demokratiske institusjonene.
- Parlamenetet hadde et forbundsråd med representanter fra hver delstat og en folkevalgt riksdag.
- Preussens menn styrte Tyskland
- Keiser Vilhelm og rikskansler Bismarck hadde full kontroll over militæret og utenrikspolitikken
-Bismarck bekjempet den katolske kirken og sosialistene mot det autoritære regimet og forby sosialistisk aktivitet. Innførte reformer som skulle dempe arbeiderklassens misnøye
- Sykeforsikring, alderspensjon og arbeidstidsbestemmelser
⭐︎ Samlingen av Italia og Tyskland utfordret Europakonserten etter Napoleonskrigene. Maktbalansen mellom statene endret seg, og Tyskland var en trussel mot Europa. Krigen mot Frankrike i 1870 viste at landet var i stand til å nedkjempe sin store rival i vest uten at noen kunne gjøre noe med det.